Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Ridderdiktningen i Frankrike og Tyskland
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
192
Ridderdiktningen i Frankrike og Tyskland.
vise at han er full-lært i den edle kunst å skjære viltet fore. Men
der er alltid stil og utvungen holdning hos ham, riktignok ynder han
å sette sitt uttrykk på spissen, og kan bli kunstlet. Han har
endelig forstått å legge tysk dyp følelse i sin skildring. Hos Gottfried
faller den tragiske slagskygge over Tristan og Isoldes elskov fra først
til sist, de vies inn til lidelse og død, og dikteren sier at han synger
for dem som kjenner den søte hjerte-ve og den edle lengsel.
Men den rikeste poesi kom inn i Wolfram von Eschenbachs
(ca. 1200) bearbeidelse av Gralslegenden i Parzival. Han er
Gott-frieds motsetning. Hvor Gottfried var slepen og elegant med
passende snirkel, er Wolfram knudret, tung, sammenpresset, næsten
uforståelig, men til gjengjeld rik og frodig. Og der er friskere natur
og større moralsk dybde hos ham enn i de franske forbilleder. Hans
Parzival er den tyske kraftige unggutt, naiv og fremfusende,
ubetenksom og gullegod — han volder ulykke på ulykke, men han er ren
av sinn og frisk og kraftig. Så biir han tatt i skole av en ridder,
han får også gjennemgå et kursus i elskovskunst hos en dame — i
det parti biir tyskeren plumpere enn franskmannen og tillike mere
søtladen. Akk, han lærer ceremonien altfor grundig og følger
regiene for slavisk. Hans feil er at han ikke gjør noget spørsmål når
han kommer til Gralsborgen til den syke konge og får se den
underfulle Gral, — det er bare høvisk beskjedenhet hos ham. Men
feil er det. Hos Chrétien er det mangel på belevenhet; overfor et
under skal man spørre. Wolfram derimot tenker på den syke
konge; det er mangel på deltagelse, mangel på hjertelag. Han
biir vist bort. Men han selv mener at han har fulgt den
lærdom han fikk, han biir forbitret, og tvilen kommer inn i hans
sinn, den onde tvil. Så må hans sinn prøves, den religiøse
opdragelse kommer nu for Parzival. Men Wolfram vet at fasthet og
troskap vinner seier. Så til slutt kan Parzival bøie sig for Gud som
hans ridder. Den menneskelige edelhet er grunnlaget, men når den
forener sig med fromhet og ydmykhet, har han nådd det fullkomne
ridderskap, kan løse Grals trolldom og bli Gralskonge. — Ved
siden av denne tyske yngling og mann står en rekke henrivende
kvinneskikkelser, preget av den ekte tyske inderlighet.
Ved siden av dette fremmede stoff tar dikterne også frem de
tyske sagn og sagnskikkelser. De biir omformet i ridderdiktningens
billede og mange av de gamle sagntrekk — som er hovedtrekk f. eks.
i Edda — biir borte. Sagnene synes å sveve løse og sammenhengen
mellem dem biir en ny. Om Didrik av Bern finnes der endog en
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
