- Project Runeberg -  Verdens-litteraturhistorie : grunnlinjer og hovedverker / I. Fra Homer til Swift /
207

(1928-1934) [MARC] Author: Just Bing
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Dante

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Den Guddommelige Komedie.

207

Det vesentlige er imidlertid at Dante
har rykket sin tids Florens og hele den
italienske politikk inn i sitt dikt. Mellem
de døde, ikke minst i helvete får vi møte
fortidens florentinere fra de store kamper
mellem ghibelliner og guelfer, og vi får
møte alle nylig avdøde syndere. Den
land-flyktiges hat taler både direkte og indirekte.
Diktets mål er å vise den store
guddommelige rettferds, men rettferd vil for Dante
si opreisning. Om han enn må sette sine
syndige venner i helvete, så er det særlig
sine Render han møter og han har sin
grumme lyst ved deres lidelser. Dem som
Dante elsker og ærer, ærer han også i
helvete; han vandrer enn dernede som
elev ved mester Brunetio Latinis side og
har i sitt hjerte „faderbilledet" av ham,
som lærte ham, „hvor man sig evighet
bereder". Slik biir det Dante selv som
gir diktet sitt preg. Det er hans
kjærlighet og hans hat som gir optrinene sin
farve, som det er hans tro som løfter sig
i det og hans tanke som alltid vil berede
vei for troen.

På midten av vår bane gjennem livet,
står han’ først i skogen, faret vill fra veien.
Villdyrene møter ham, panteren, løven og
ulvinnen — de har ikke bare én symbolsk
betydning, de kan og de skal tydes i flere
retninger. Men i hans fortvilelse møter
ham Vergil, som kommer på Beatrices bønn.
Dante følger ham og lar sig alltid lede av
ham som et barn. De trer inn av
hel-vetporten og omsvermes straks av de
ynkelige lunkne sjeler — som hverken er onde
eller gode, bare usle. „Tal ej om dem,
sku blot, og lad os gange!" sier Vergil
foraktelig om dem. Karon, oldtidens ferge-

Paradis.

Altertavle av Fra Angelico da

Fiesole (1387—1455). Berlin.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 19:27:06 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/verdlihi/1/0231.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free