Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nye retninger
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
226
Nye retninger.
Geoffrey Chaucer.
Portrettet er malt i margen av et håndskrift, som inneholder et verk av dikteren
Thomas Occleve, Chaucers yngre samtidige og elev. Occleve har ikke malt
billedet selv, han „lot det utføre“. Sannsynligvis er dette billede det eneste autentiske
portrett av Chaucer. British Museum, London.
I 1373 var han i diplomatisk ærend i Italia, her gjorde han
bekjentskap med Petrarca og har rimeligvis også truffet Boccaccio, og
dermed kom et gjennembrudd i hans egen diktning. Efter Boccaccios
Filostrato skriver han sin Troilus and Cresseyde. Boccaccios fyrige
sydlandske ånd er blitt avkjølet hos Chaucer. Han skapte om
diktets skikkelser til typer som ligger den engelske natur nærmere.
Og av Troilus’ fortrolige, Pandarus, har han gjort en skikkelse, som
er helt hans egen. Han er hos Chaucer Cresseydes onkel, en gammel
synder som har sin glede i å gjør sig geskjeftig med å makke
sammen de to unge. Han kalte på Chaucers munterhet, og dikteren
har latt sitt lune spille i skildringen av den tungerappe gamle kyniker.
Chaucers hovedverk rører sig i en helt igjennem engelsk
verden. Det er „Canterbury Tales11 — historier, fortalt av et seiskap
som møtes på et vertshus i London og som drar på pilgrimsrejse til
Canterbury. Disse historier er av alle slag: det er legender og
romantiske ridderhistorier, men det er også meget muntre og likeså
grove og uanstendige historier. Bare en fjerdedel av dem blev ferdig,
nogen av dem er avbrutt, fordi Chaucer nok er blitt kjed av dem,
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
