Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Senrenessanse og barokk
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Senrenessan.se og barokk.
274
Thomas More.
Maleri av Hans Holbein (1497—1543).
foldige. Fra
hyrderomanen stiger boken til
ridderroman, episodene
er utallige, men det
overnaturlige har Sidney
fjernet. Følelsenes spenning
og handlingen med de
mangfoldige skiftende
eventyr gir boken dens
romantiske interesse, og
den holder sig svevende
mellem hyrderomanens
svermeri og
ridderromanens farer og kamper.
Og så fremstår den
dikter, som innenfor
disse genrerskuldeskape
det dikterverk, som når
op til poetisk gyldighet.
Edmund Spenser
(1552—1599) studerte i
Cambridge. Allerede 17
år gammel skrev han dikt
og i sin universitetstid kom han i forbindelse med en mann som svor
tilden italienske poesi. ForSpenser blev Petrarca, Ariosto og italienske og
franske hy rdediktere forbillede. Men han var selv ekte engelsk, han skapte
sin poetiske stil ut fra gammel engelsk diktning og optok ord og former fra
Chaucer; de var foreldede, men de gav Spensers stil holdning og kraft.
Spensers diktning stilet mot det høieste. Han var religiøs, han
så med romantisk kjærlighet mot riddertiden. Han var samtidig
gjennemtrengt av antikk ånd og dannelse, og i antikken søkte han
det åndigste. Platons idealisme nærmet for ham — som for mange
italienske diktere og tenkere — antikken til kristendommen. Og
samtidig hadde han en ekte engelsk kjærlighet til naturens friske liv.
Han skrev sin „Hyrdens Kalender" (The Shepherd’s Calendar) —
det ytre forbillede var en fransk diktning som hadde samme titel.
Det var et dikt for hver måned i året. Men op over de vakre
naturskildringer hevet denne poetiske hyrdeverden sig. Diktene var
allegorier, deres innhold var betraktninger over ideelle emner som
vennskap og religion. Og så tok Spenser fatt på et større verk The Fairy
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
