Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Senrenessanse og barokk
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Spensers „F edronning“.
275
Edmund Spenser.
Av en ukjent maler. Pembroke College, Cambridge.
Queen („Fedronningen").
Han vilde gi sitt eget
samfunns ideal; han grep
tilbake til den gamle
poesi, til kong Arthur og
hans ideale riddere. Men
det var ikke nok for ham.
Hver ridder var
representant for en dyd, det
var selve den ideale dyds
kamper, farer, eventyr
og endelige seir han vilde
synge om. I hans
op-høiede fantasiverden tok
de skikkelse, Ridderen
av det røde kors
kjemper for Una, „den Ene",
den sande tro, mot
Du-essa, den falske,
pavedømmets villfarelse og
snedighet, — hun tar av
og til en skikkelse der
viser hen på Maria
Stuart. Eventyrene er mangfoldige, Spenser ser hen til Ariosto,
og når han skildrer Duessas trylleverden er der gjenklang fra
Alcinas fortryllelser i Den rasende Roland. Men Spensers
skikkelser er åndige, hver av dem er et ideal. Han forkynner gjennem
alle disse ridderromanens eventyr en åndens kamp frem mot
idealet, og han holder op for sin tid det som han tror er dens
ideale fane, og som gir den den absolutte rett. Ridderen av det
røde kors er troen, Britomart, kvinnen som er forklædt som
ridder, er kyskheten. Artegall er rettferdigheten. Fedronningen
Gloriana er dronning Elisabeth, hvis hoff tegnes som idealet for
alle dyder. Spenser fører oss til Mammons hule med kister fylt
av guli, til lettferdighetens lokkende have, hvor vellysten hviler,
en naken kvinne under et gjennemsiktig slør. Op mot den
ridderlige rettferdighets ridder Artegall setter han en kjempe med
den store verdensvekt, han vil veie all verden, så at likheten får
råde, den usle pøbel flokker sig om ham. Men Artegall svarer ham
at Gud har ordnet tingene slik som de er, hans orden kan ikke for-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
