Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Shakespeare
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
312
Shakespeare.
ligtrekongers Aften*1 (Twelfth Night). Hun tjener hertugen og hun
elsker ham. Men hun kan ikke røbe at hun er kvinne. Hun må
bringe hertugens elskovsbud til grevinne Olivia, og grevinnen
forelsker sig i den unggutt hun synes å være. Det løses ved at der
opdages en tvillingbror av henne, at han får grevinnen og at
hertugen merker hvem hun er og blir inntatt i henne. Over dette
gjekkespill hviler der en søt melankoli, en sakte stemning av sorg,
som gjør det henrivende. Og mot det står en narreverden, en
lystig-makertropp, som har lett spill med grevinnens hushovmester
„puritaneren" Malvoglio.
As you Like it er stykket om hyrdelivet i Ardennerne. Det er
et eventyrland, i dets skoger huses løver som i eventyret. Her møtes
de forviste og de glade rømlinger. Hit flykter Celia og Rosalinde i
gutteklær. Hit kommer også Orlando, han elsker Rosalinde, og
Rosalinde i guttedrakt følger ham. Hun kunde jo gi sig tilkjenne. Men
nei, hun vil ha eventyret. Hun er kvinne nok til å elske
forvirringen. Hun forlanger at han skal kalle henne Rosalinde og sukke
sin elskov for Rosalinde ut for henne. Å, hvor det smaker å høre
disse ømme sukk, å få disse vers, fulle av lengsel og tilbedelse. Først
ved slutningen gir hun sig tilkjenne. — Mot denne glade
hyrdever-den har Shakespeare så satt Jacques. Det er hans første bitre
narr, den første skisse til Hamlet. Fra ham taler som fra Hamlet
verdenssmerte og verdensforakt. Hånlig skildrer han livet:
Ja, verden er
en skueplass, og alle, menn og kvinner
kun skuespillere. Hver går og kommer
når hans tid er, og hver har mange roller
å spille i sin livstid. Syv livsaldre
er stykkets akter. Først det spede barn,
der skriker, savlende i ammens arme —
så gutten, flepende med skoleposen,
med nylig vasket morgenansikt, treven
som sneglen krypende ad skolen til. —
Så elskeren, som stønner som en ovn
og dikter vemodsfulle viser om
sin herskerinnes øienbryn. — Dernæst
en krigsmann, full av skrekkelige eder,
med skjegg som panteren, på æren prikken,
fluks ferdig til å yppe kiv; han søker
i gapet av kanonen ærens boble. —
Så dommeren, med trinn og verdig mave,
vel stoppet med kapuner, — strenge blikk,
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
