Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Voltaires og Rousseaus tidsalder i Frankrikes litteratur
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
10 Voltaires og Rousseaus tidsaldre i Frankrikes litteratur.
Voltaire som ung.
Skisse av La Tour (1704—1788).
tende, behersket av
forskjellige tankeretninger. Men
her viser han sig i alle sine
evners styrke. Hans blikk
overskuer og trenger inn,
han kan samle, utdra det
vesentlige, utlede prinsipper
av fakta, påpeke
lovmessigheten i forskjelligheten. Han
er alltid klar, han uttrykker
sig i sentenser, det blev sagt
av en samtidig at hans
„Lovenes ånd“ var
åndrik-heter om lovene. Men
verket er uttrykk for hans
alltid levende trang til å
opfatte den forvirrende
mangfoldighet som en utvikling,
hvor nødvendigheten
hersker og hvor tingenes indre
prinsipp er de drivende
krefter. Dette gir en
dobbelt retning i verket. Selve
samfundsorganisasjonen opfattes som resultat av livsforhold, særlig
av klimaet. Men så betrakter Montesquieu igjen de forskjellige
typer av styre: republikken, monarkiet og despotiet og han finner
at hver av dem har sitt livsprinsipp. For republikken er det
„dyden", for monarkiet „æren" og for despotiet „frykten". Han viser
hvordan alle lover kan føres tilbake til disse prinsipper.
Montesquieu er her helt ut i sin tids ånd. Han trekker almindelige
slutninger ut fra enkelte tilfelle og tenker i abstrakte begreper, „han
skildrer republikken og monarkiet som Moliere skildrer den gjerrige
og misantropen". Og han tenker sig lovgivning og styre som noget
mekanisk, hvor et manglende hjul forstyrrer likevekten og hvor en
vel anbragt skrue kan skape stødighet i verket. For når alt
kommer til alt, tror Montesquieu at gode lover og gode institusjoner er
det som skaper folkets lykke.
Han analyserer styrets myndighet og finner at den er av
tredobbelt art, utøvende, lovgivende og dømmende myndighet. Og det
rette styres vesen består i at de holdes uavhengige av hverandre.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
