Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Voltaires og Rousseaus tidsalder i Frankrikes litteratur
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Lovenes ånd
11
Lovgiveren må ikke dømme, utøveren må ikke gi de lover,
hvorefter han skal styre–––-.
Montesquieu har ved sitt verk lagt nytt land under tidens trang
til spekulasjon. Historiens utvikling fikk sin filosofi, politikken blev
ikke bare spørsmål om makt, men også spørsmål om prinsipper.
Sin praktiske betydning fikk hans verk først, da den store
omveltning begynte. Konstitusjonen av 1789 bygger på hans ideer, og da
efter 1814 de forskjellige land fikk nye grunnlover, var det ut fra
hans prinsipper de blev bygget. Men den senere utvikling har ført
bort fra ham, vår tids samfund får ikke plass innen de rammer han
opstiller og i historie og politikk tenker vi organisk, hvor han tenker
mekanisk.
Montesquieu fordyper sig i sitt emne, og derved gjør han det
altomfattende. Han studerer etnografi og historie, han utvikler
religionens og kunstens betydning. Men han resonnerer over religion
og kunst, over historiske epoker og folkeslags levesett først og fremst,
undertiden utelukkende som politiker. Hans motsetning i denne
henseende er hans samtidige Voltaire.
Voltaire (1694—1778) er inne på alt mulig, han har skrevet
om alt mellem himmel og jord, og alt i dem. Han er „et geni i
nysgjerrighet". Ingen kan i hast sette sig inn i en tankegang som
han, ingen kan fremstille den med mere blendende klarhet,
ingen kan raskt gripe den karakteristiske detalje og få den til å
lyse det hele op, og ingen kan lettere forbigå den generende
detalje enn han. Han skriver epos og tragedie, romaner og
filosofiske verker, historie, naturvidenskap, teologiske og juridiske
innlegg; alt går i flyvende fart, han fordyper sig ikke i noget, han
kan lage en tragedie på seks dager. Det regner med vers fra ham,
lette småvers og filosofiske dikt og dessuten har han skrevet 10000
brev til de forskjelligste mennesker, og det er ikke fritt for at det
er det ypperligste han har skrevet. Gjennem dem og gjennem sine
alsidige verker behersker han sin tid, dens fyrster og ministre og
dens publikum. Samtidig er han interessert i en rekke praktiske
foretagender, spekulerer, tjener penger, deltar i hoffliv og selskapsliv
som feiret og førende, biir stor jordegodseier på sine gamle dager,
driver akerbruk og grunnlegger verksteder, så den landsby der
hadde 50 innbyggere, da han kjøpte den, ved hans død vel 20 år
efter hadde 1200.
Hans døpenavn var François Marie Arouet, hans far var en
beskjeden juridisk kontormann, men han lot sin sønn studere ved en
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
