Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Voltaires og Rousseaus tidsalder i Frankrikes litteratur
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
14 Voltaires og Rousseaus tidsaldre i Frankrikes litteratur.
gamle klær. Voltaire holder fast på de tre enheter og den sirlige
hoffstil i tragedien, men han optar dog forskjellige ting fra engelsk
drama, fra Shakespeare både enkeltheter og karakterer, fra Addisons
Cato moraldeklamasjoner. Han søker tilbake til Racine, han vil gi
en karaktertragedie. Men Voltaire er ingen psykolog, og hans
tragedie går op i intrige, med forvekslinger, navnebytte og
gjenkjennelser, store overraskende scener. Hans Zaire spilles i Palestina,
sultanen Orosman elsker Zaire og hun ham, de skal ha bryllup.
Men Zaire er ingen ivrig troende, hun uttaler de berømte ord, at
hun vilde ha været kristen i Paris, som hun er muhammedansk her;
opdragelsen gjør det hele. — Så kommer en kristen ridder Nerestan
for å løskjøpe den fangne kristne gamle konge Lusignan. Og det
viser sig at Zaire er Lusignans datter og Nerestan hans sønn. Hun
kan ikke med sin fars vilje ekte Orosman, hun utsetter brylluppet
og dølger det opdagede slektskap. Så tror Orosman at hun bedrar
ham med Nerestan, Voltaire kan gi et skinnsykedrama à la Othello.
Orosman støter dolken i henne, og hun styrter ut for å falle død
om bak kulissen. Man falt ikke død om på scenen i en fransk
tragedie, og man brukte en tragisk dolk, man kvelte ikke med
hodeputer som Othello. — Slik er Voltaires tragedie. Den bygger på
misforståelser, så man får forbrytelser som blir begått av uskyldige.
Stilen gjorde stor lykke, man sa at Zaire talte selve kjærlighetens
sprog, men Lessing hadde rett da han innvendte derimot, at det var
kjærlighetens kancellistil, hun talte. Det er en etikettestil, ensformig,
klar og pyntelig, helt ulik Voltaires prosastil. Slik er hans tragedie,
som dog er det beste i århundret, statelig, teatralsk, beregnet på
publikum, uten dybde. Han roste sig for at han her hadde bragt
fortidens franskmenn på scenen, og andre fulgte med emner fra
Frankrikes gamle historie. Men det hjalp ikke, man har treffende
sagt om tragedien i den siste halvdel av århundret at den hverken
kunde leve eller dø; og selv Voltaires tragedier i den første halvdel
av 1700-tallet er ikke mere levende poesi for oss.
Voltaire kom tilbake til Frankrike, men han var ikke trygg i
Paris. Langt om lenge får han bo hos sin veninde Madame de
Chàtelet på slottet Cirey. Det var så nær Paris, at han kunde være
med i hovedstadens liv og så nær grensen at han kunde forsvinne,
om det blev nødvendig. De år han blev her, var ivrige
arbeidsår, han skriver på sitt store historiske verk „Ludvig XIV’s
århundre", han utgir en utsikt over Newtons filosofi, han forfatter en
rekke av tragedier, filosofiske dikt og poetiske epistler. Sammen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
