- Project Runeberg -  Verdens-litteraturhistorie : grunnlinjer og hovedverker / II. Fra Voltaire til Balzac /
23

(1928-1934) [MARC] Author: Just Bing
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Voltaires og Rousseaus tidsalder i Frankrikes litteratur

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Encyklopedistene.

23

D’Alembert.

Maleri av La Tour (1704—1788).

smuglet inn, så verket blev
tålt av censuren.
Tendensen måtte holdes skjult,
han skrev selv artiklen
Christianisme, og der var
intet deri som kunde støte
en from kristen. Men i
artikler om romerske guder
som Aius Locutius var den
frie tankes rett hevdet og
i Juno var der diskutert
spørsmålet om
jomfrufødselen, og ved de uskyldige
artikler var der noter, som
henviste til de farlige.
Gang på gang truet
censuren med å stanse verket,
allerede ved første bind
var der vanskeligheter, ved
syvende blev der krise.
D’Alembert trådte av som
hovedredaktør og mange av
de representative forfattere,

bl. a. Voltaire trakk sig tilbake. Men Diderot holdt ut og efter 15 års
arbeide stod de 17 bind ferdige og blev spredt til over 4000
subskribenter. Verket var — sier Lanson i sin franske litteraturhistorie —
summen av fornuftfilosofien, den gjorde den populærj den samlet den.
Den bragte meningsytringer og løsningsforsøk, planer og forhåpninger
om alt som var gjenstand for tankens arbeide og på alle samfundets
områder, bragte dem ut til alle dem som var enig om det, at tanken
var allmektig og at det var den som skulde være rådende.

Om verket og om dets menn hvirvlet striden. De hadde mot
sig jesuiter og jansenister, parlament og hoff, man skulde intrigere
med og mot dem alle. De samlet sig i salonger, de diskuterte og
drev hverandre frem. Der var mange slags folk. Der var den ene
hovedredaktør, Jean le Roud d’Alembert (1717—1783), en berømt
matematiker, som hatet religion og prester, men var meget forsiktig
for sin egen person. Der var materialister, generalforpakteren
Hel-vetius, hvis bok „Om ånden" (De Vesprit) blev konfiskert av
censuren; det voldte Encyklopedien store vanskeligheter. Den tyske

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 19:27:51 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/verdlihi/2/0031.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free