Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Voltaires og Rousseaus tidsalder i Frankrikes litteratur
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
24 Voltaires og Rousseaus tidsaldre i Frankrikes litteratur.
baron Holbach, som utgav „Naturens system" (De systëme de la
nature) og forvandlet den spirituelle franske radikalisme til stiv tysk
teori, bannlyste all metafysikk og reduserte alt sjeleliv til fysiske
fenomener. Der var abbed Condillac, som hverken forkynte
materialisme eller ateisme, men som med lysende klarhet, med en
glimrende abstraksjonsevne bygget op sin verdensforklaring, gikk ut fra
det enkleste, forfulgte idéenes utvikling, gjorde tankens virksomhet
til matematikk, og sprogets uttrykk til dens tegn. Det er blomsten
av dette alltid resonnerende århundres abstrakte tenkesett.
Encyklopedistene samledes i salonger, hos frøken Lespinasse og
hos Helvetius og frue, disse salonger blev kalt for Encyklopediens
verksteder.
Men over dem alle rager Diderot, han som fikk den første idé
til verket og kjempede det frem til det stod ferdig. Encyklopedien er
hans kontor, der er han til det ytterste påpasselig, der er han så
forsiktig som han kan være. Men hans personlighet når ut over
den til alle sider.
Denis Diderot var født 1713, sønn av en velstående
håndverker i Langres. Han var bestemt til kirken, men han vilde til
litteraturen og gikk til litteraturen. Og i hele sitt liv, — han blev
71 år gammel — var han den flittigste arbeider, den mest produktive
skribent i de forskjelligste litteraturarter. Han var den levende kraft,
alltid i ånde. Han studerer alt mulig, fordyper sig i naturvidenskap.
Særlig er han ivrig fysiolog, og han finner at ingen kan uttale sig om
psykologi, uten at han er øvet og erfaren medisiner. Det har gitt
Dide-rots tankegang et særpreg. Han er teoretisk materialist som de andre
Encyklopedister, men deres materialisme er mekanisk, den stivner til
matematikk. Diderot tenker her organisk, naturen utvikler sig i alle
vesener, „behovene skaper organer og organene behover". Han
foregriper i sin fantasi vår tids utviklingslære og cellelære. Hans fantasi
løper avsted med ham, ofte forut for tiden i geniale glimt. Han tenker
sig en romantisk poesi, som elsker tordenbrak og stormens brus, som
søker til ruiner, eller til urskogens tykning og vil høre fossens dur.
Men all ting er glimt hos Diderot. I sin uophørlige produksjon
motsier han sig gang på gang, snart er han en videnskapsmann, som
tror på naturen og ikke vil ha nogen moral, så svermer han nettop
for moral, smelter i moralsk henrykkelse, skriver endog et par
moralske stykker, „Den naturlige sønn" (Le fils naturel) og
„Familiefaren" (Le pére de famille), i borgerlig prosa om almindelige
men-mesker, men det blir til deklamasjon og utrop. Han er grovslagen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
