- Project Runeberg -  Verdens-litteraturhistorie : grunnlinjer og hovedverker / II. Fra Voltaire til Balzac /
42

(1928-1934) [MARC] Author: Just Bing
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Virkelighetsskildring og romantikk i England 1740—1780

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

42 Virkelighetsskildring og romantikk i England 17 40—1780.

Samuel Richardson.

Stikk i en utgave 1811 av Richardson’s verker efter
maleri av M. Chamberlin (død 1787).

er skildret — og det
både de ting han bruker
som . redskaper og de
ung han vil skape ved
sitt arbeide, — er
midtpunktet i Defoes
fremstillingsevne. Og
Robin-son er her bestemt
metodisk, måler, regner,
prøver sig frem.

Ved siden herav
ligger der en hovedvekt
på det moralske og
religiøse. Også her er
Robinson en
regnskapets mann, han fører
kontobok med Gud for
hvad han har hatt av
godt og ondt. Sin bibel
har han med sig, han
rådspør den i vanskelige
tilfelle, de bibelsted han
slår op, er for ham
orakelsvar. I dette
forhold overfor Gud retter

hans mot og tro sig op. „Jeg vil aldri forlate dig og ingenlunde
svikte dig“, leser han. Han føler at det gjelder ham, han tar trøstig
fatt på sitt arbeide og underkaster sig Guds vilje og han biir et
bedre menneske derved.

Den annen side som har hovedinteresse, er naturmenneskets
civilisering, som det er skildret i „Fredags" opdragelse av
Robinson. Han underkaster sig blindt sin mester Robinson, han opgir
sitt menneskeeteri, venner sig til å spise den civiliserte manns mat
og til å klæ sig i hans drakt. Han antar straks kristendommen, men
han forstår den på sin vis og det gode naturbarn vil ikke vite av
noget helvete. Naturmennesket opfattes her som en ideal skapning,
lenge før Rousseau hadde skildret sine edle naturmennesker.

Interessen har her ved det eventyrlige sujett vendt sig fra det
eventyrlige og til det jevne, til mannens arbeide og til hans moralske
utvikling. Forsåvidt er boken et forvarsel om den roman som skulde

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 19:27:51 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/verdlihi/2/0052.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free