Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Virkelighetsskildring og romantikk i England 1740—1780
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
66 Virkelighetsskildring og romantikk i England 1 740—1 780.
blikk blir selv Josef stum,.men han fatter sig, også dette kan han
greie. Han taler om sitt frieri til Maria, lady Teazle kom til ham,
for at han kunde forklare sig helt ut derom, hun kom i
hemmelighet, fordi hun visste at Sir Peter var heftig og — jaloux. — Og se,
situasjonen er klaret, Sir Peter tar imot forklaringen. Men da springer
bomben hos lady Teazle. Det hele er løgn! Hun har latt sig lokke
hit op og lyttet til hans forførelseskunster. Men nu har hun hørt
hvor god hennes mann er, hun er rørt over ham, og hykleren,
forføreren har hennes fulle forakt! — Ennu vil den flinke Josef komme
med forklaringer, men nu hører enn ikke Sir Peter på dem. — Et
slikt optrin når selvfølgelig ut til baktalerklikken. De vet om fruen
bak skjermen, men ellers vet de ikke riktig. Det gjør ingenting, de
lager dueil av det hele, de tok pistoler som tilfeldig lå rede, Charles
er synderen naturligvis, Charles såret Sir Peter, men Sir Peter traff
ikke Charles men en bronsebyste av Shakespeare på kaminhylden,
den falt ut av vinduet og rammet postbudet som nettop kom med
et rekommandert brev fra Northamptonshire. For det yngler alltid
med omstendigheter i Baktalelsens skole.
Det er merkelig at et så livfullt stykke skal være det siste i
Englands dramatiske litteratur. Det bygger nok på lån og det er
tildels løst bygget, men det er levende i sin skildring, det viser en
lysende teaterbegavelse og replikkene knitrer i det. Men Sheridan
gikk fra litteraturen over til politikken og det engelske drama kom
til å sove en hundreårig søvn.
Videnskapen i England i denne tid følger nogenlunde de samme
baner som roman og drama. Der skapes klassiske verker i filosofi
og historie og der grunnlegges en ny videnskap: statsøkonomien.
Tidens store filosof er David Hume (1711—1776). Han var ingen
filosofisk spesialist, han var både diplomat og historiker. Men som filosof
hører han til Englands ypperste. Ganske visst gikk hans første
hovedverk A Treatise on humane Nature („ Forsøk om menneskets natur")
1739— 1740 temmelig upåaktet hen. Men da han omarbeidet og forkortet
den første del derav om erkjennelsen, Inquiry concerning human
Understanding („Undersøkelse om menneskenes erkjennelse") 1748,
blev han anerkjent og feiret som en av filosofiens førere. Han opstillet
her spørsmål om erkjennelsens art og dens grenser. Han påviste
dobbelt-heten i menneskets erkjennelse, den bygget dels på idéer og dels på
inntrykk. Når et direkte inntrykk gjenopstår i minnet som idé, som
tankebillede, er det mindre levende enn det første inntrykk ved
oplevelsen. Men idéene har stadig trang til å inngå forbindelser, idé-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
