Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Virkelighetsskildring og romantikk i England 1740—1780
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Historie og statsøko nomi.
69
bare bearbeidet, handelen bare overførte varene, men jorden
produserte. Adam Smiths blikk var mere omfattende. Han så rikdom i
hvad landet frembragte, og produksjonen omfattet ikke bare jordens
avkastning, — Adam Smith hadde nok en klokkerkjærlighet for
jordbruket, — men også industriens bearbeidelse av varene, så de blev
brukbare for konsumenten, og handelens virksomhet for à gjøre
varene tilgjengelige for den som skulde bruke dem og opdele dem i
porsjoner som passet for ham. Det gjelder ikke bare penger, „hver
mann er rik eller fattig i samme grad som han har råd til å nyte
menneskelivets fornødenheter, behageligheter og fornøielser". Han fulgte
så produksjonens forløp i alle faser, råstoffets frembringelse og
innsamling, foredlingen av produktet, transport, lagring og utsalg. Og han
påviste at arbeidets deling stadig blev større og større, jo mere utviklet
samfundet blev. En engelsk dagarbeiders klær er en ubetydelig del av
den produksjon, som hans hender har virket med i: for produksjonen
omfatter gjæteren, udrenseren, karderen, farveren, spinneren, veveren,
valkeren, skredderen. Og for at farveren skal få sine farver, må
skibsbygger, seilmaker, repslager og sjømenn til. Ikke å tale om at valkerens
mølle forutsetter grubearbeider, som bringer frem metallet,
ovnbyg-geren, som gjør smelteovnen, kullarbeideren som skaffer brensel til
den. Slik deles arbeidet op på mange hender, men nettop herved
kan der produseres så meget mere. Så blir nasjonen rik, den øker
sitt folketall, og den enkelte har råd til å øke sitt personlige forbruk.
Forbruket er nemlig rikdommens mål. Om enn Adam Smith mente
at jordbruket var det særlig produktive arbeide, hadde han tillit til
industri og handel, trodde på deres evne til å regulere sig selv. Han
vilde ta bort alle innskrenkninger her, men også alle kunstige støtter.
— Han fremsatte den frie handel som et ideal, men trodde ikke det
var gjennemførlig. Men hans resonnement gikk inn i det engelske
folks tankegang, og 50 år efter hans tid var England frihandelens land.
Det er som Englands almindelige kultur i denne tid får
uttrykk i to forskjellige skikkelser, den fine lord Chesterfield og den
grovslagne Dr. Samuel Johnson. — Chesterfield døde 1776 og
efter hans død blev hans brev til hans sønn utgitt. Det er den
gamle manns ærlige og opriktige råd til den unge under hans
uten-landsophold. Chesterfield advarer mot den slags fornøielser som går
op i drikk og spill. Han krever studier — og ikke bare latin og
gresk, det har man nok av i England, — men moderne sprog,
moderne historie, i det hele studiet av moderne forhold. Men først og
fremst må sønnen bli verdensmann, føre sig pent — han biir advaret
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
