Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Virkelighetsskildring og romantikk i England 1740—1780
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
70 Virkelighetsskildring og romantikk i England 1 740—1780.
mot å pille sig i nesen og påminnet om å gå pent uttilbens;
danse-læreren er en vesentlig faktor i dannelsen. Men ikke mindre
vesentlig faktor er damene, „det er damene, som bringer mennene i
mote". Han bør ha et mere fast forhold til en dannet dame, og
gjerne et flyktig forelskelsesforhold ved siden av. Det avsliper sin
mann. Det gjelder å bli verdensmann, „din fremtid kan bero på at
du er smidig som en hoffmann".
Overfor denne glatthet og finhet står den tyresterke og
bulldogg-biske Dr. Johnson som solid englender av boksertypen. Samuel
Johnson (1709—1784) var sønn av en fattig bokhandler og kom i
farens forretning, da han blev voksen. Her slukte han de
forskjelligste bøker, ikke minst latinske. Han var en stiv latiner og hans
engelske stil var i sin uforanderlige statelighet halvveis latinsk. Seks
og tyve år gammel giftet han sig av kjærlighet med en dame som
var tyve år eldre enn han. Han fikk nogen hundre pund med henne
og kunde nu leve for litteraturen, som var hans hovedkjærlighet.
Han skrev alt mulig fra parlamentsreferater til fantastiske romaner
og tragedier. Men hans hovedverk blev hans store engelske
ordbok, hvor han excellerte i å kunne definere ordene, og hvor han
satte sig det mål å gi ordforrådet for det korrekte engelsk. Man
sammenlignet den med det franske akademis ordbok, man sa at han
alene hadde utrettet likeså meget som firti franskmenn og at han
burde være pave over alle engelske ord. Ved siden herav er hans
levnetsbeskrivelser av engelske diktere blitt stående som hans
betydeligste arbeide. — Han er den konservative bronseklippe både i
politikk og religion og i litteraturen er han gjenganger av den
engelske klassisisme. Pope er hans ideal, Addisons Cato er for ham
det store engelske drama. Men han beundrer dog Shakespeare,
løierlig nok roser han ham fordi han skaper typer, mens de andre
skaper individer. Vi vilde kanskje helst si det motsatte. Hans
tragedier kan han ikke riktig med, men roser ham for i sine komedier
å ha gitt fullkomne billeder av livet. Og forsiktig tar han i
Shakespeares favør ordet mot de berømte tre enheter.
Men Johnson virket mere ved hvad han var, enn hvad han
skrev. Han var en tyrann i selskapslivet, han åt så årene svulmet
i pannen på ham, han hugg og stakk i sine svar og når han hadde
latt et svar eksplodere, lo han så han ristet og drakk den ene kopp
te efter den andre; man bød ham engang den 19de. Han skjelte
ut whiggerne og skottene, han sa at Rousseau burde jages ut av
hvert anstendig land og at han var i tvil om hvem der var den
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
