Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Virkelighetsskildring og romantikk i England 1740—1780
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
74 Virkelighetsskildring og romantikk i England 17 40—17 80.
han utgav for et håndskrift av en italiensk prest fra 1529. Handlingen
er henlagt til 1200-tallet og er et sammensurium av gresseligheter,
hemmeligheter og spøkelseshistorier. Thomas Chatterton (1752—
1770), en ung gutt som fra sin barndom hadde levd ved og i St. Mary
Redcliff kirken i Bristol, skrev dokumenter og dikt, som skulde være
fra 1400- og 1500-tallet. Han slo ikke igjennem hverken med sin
poesi eller sine dokument-forfalskninger, han sultet i London og tok
livet av sig, før han var 20 år. Men hvor han forsøker å tale med
fortidens tunge, er der en løftning og makt, som ellers ikke finnes
i hans diktning. Mot tidens foraktfulle smil overfor alt „barbarisk" fra
middelalderen, — slik som det fremtrer hos Hume i hans Englands
Historie — satte biskop Richard Hurd (1720—1808) en ny
betraktning i sine „Brev om Ridderskapets Tidsalder". Disse „barbarer"
tenkte på en annen måte enn nutiden. Men de tenkte. Og han
forsøkte å sette sig inn i deres tankegang. Og til slutt steg så de
engelske folkeviser fra middelalderen frem i Percy’s „Levninger av
den gamle engelske poesi" (Reliques of ancient English Poetry).
Thomas Percy (1729—1811) hadde en kjærlighet til gammel og
folkelig diktning. Han hadde oversatt fem oldnordiske dikt, han hadde
oversatt Høisangen, han hadde tenkt å utgi en samling folkeviser fra
alle land. Men så fikk han tak i et gammelt manuskript, med en samling
folkeviser. Han utgav det, slik som man utgav gamle ting dengang. Han
supplerte av sig selv, hvor der manglet blad i manuskriptet, han satte til,
gjorde forbedringer, og navnlig forsynte han visene med den fornødne
porsjon følelse og moral. Men nettop derved falt de i tidens smak, og
folkevisens helter fra grensekrigene mellem Skottland og England,
ridderlivet med strid og kjærlighet og fremforalt Robin Hood og hans glade
røvere i Sherwoodskogen med deres karsstykker, deres munterhet og
vågsomhet kom nu innenfor publikums litterære synskrets og fanget
dets fantasi. Samlingen blev berømt over hele den germanske verden,
og den egget overalt til innsamling og nye utgaver av gamle viser.
Og allikevel betydde alt dette forholdsvis lite mot et verk hvor
ekte og uekte var slik blandet, at man den dag idag ikke er klar
over hvad der er ekte og hvad der er uekte i blandingen. Det var
Macphersons berømte Ossian.
I 1760 utkom 15 „fragmenter av gammel poesi, samlet i det
skotske høiland*, oversatt fra „gaelisk eller ersisk". Oversetteren
var James Macpherson (1738—1796), en 22-årig teologisk kandidat,
og boken hadde en fortale av Edinburgh-professoren Blair om at
man hadde håp om å finne et helt gammelt skotsk epos. Blair
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
