Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Virkelighetsskildring og romantikk i England 1740—1780
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Ossian.
77
men hans dolk gjør sin gjerning i den unge helts side. Døende sier
den unge helt sitt navn. Akk, han er sønn av Clessamor og Mosua.
Tre dager sørges der over ham og på den fjerde dør Clessamor av
sorg. — Slik er tone og handling. Dr. Samuel Johnson raste over
boken, han reiste endog til det skotske høiland for å vise at det hele
var humbug, en slik poesi var nonsens og blandt barbarene deroppe
hadde der ikke kunnet finnes nogen poesi, som fortjente navn derav.
Men i de unges sinn tendtes fantasi og stemning ved nettop dette
„barbariske", denne bibel-stil, denne profethøihet i tonen, denne
natt-stemning, denne gru ut fra dunkle dyp. I en liten borgerlig stue
leser Goethes Werther for husets unge frue, Lotte, sin
Ossianover-settelse:
„Daura, min datter, du var skjønn som månen på Furas
åser, hvit som nyfallen sne, søt som den friske vind. Arindal, min
sønn, din bue var sterk, ditt blikk var som tåke på sjøen; ditt skjold
en rød sky i stormen. Armar, navnkundig i krig, kom og søkte
Dauras elskov. Hun motstod ikke lenge. Skjønt var håpet hos
deres venner.
Erath, Odgals sønn, bar nag, hans bror var drept av Armar.
Han kom forklædd som en sjøens sønn, hvite var hans oldinglokker,
rolig hans alvorlige pande. Skjønneste blandt kvinner, sa han,
yndigste blandt Armins døtre. En klippe i sjøen der borte bærer et
tre på sin side, røde skinner dets frukter vide, der venter Armar
på Daura. Jeg kommer for å bringe hans elskede. Og hun fulgte,
hun ropte mot Armar. Ingen svarte. Erath, forræderen, sprang
leende i land. Hun ropte fortvilet. Arindal kom, så Erath på
stranden, bandt ham til eken, tett snoddes skinn-remmene om hans
lemmer, hans stønn føres av vinden. Arindal stiger ombord i sin båt for
å fri Daura. Armar kom i vrede og lot pilen med den grå fjær
fly. Den sank, den sank i ditt hjerte, Arindal, min sønn. Du måtte
dø istedenfor Erath, forræderen. Hvad var ei den kval, o Daura,
da om dine føtter strømmet din brors blod. Båten brast i to, Armar
styrtet sig i sjøen for å frelse Daura eller dø. Straks kom en byge
oppe fra åsen, kom farende over bølgene. Han sank, han kom ikke
op igjen. Ene på klippen over sjøbrottene stod min datter og hennes
jammer hørtes. Hvad kunde hennes far gjøre. Hele natten stod
jeg på stranden og så henne i månens svake lys. Hele natten hørte
jeg hennes skrik. Før morgenen grydde, blev hennes stemme svak.
Den døde bort som aftenvinden i klippens gress. Fortæret av sorg
utåndet hun og lot dig Armin alene. Borte er min styrke i krig,
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
