Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Italiensk komedie og tragedie på 1700-tallet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
84 Italiensk komedie og tragedie på 1 7 OO-tallet.
han trodde på den gamle ridderånd. Religionen og skafottet var for
ham samfundets grunnpiller.
Han førte sitt angrep både i epos og i drama; men det var
især på teatret det var virksomt. Han tok fatt som en Aristofanes,
i sitt stykke „De tre appelsiner" (Lamore delle tre melarancie) tok
han dikierne for sig, skildret Chiari som den onde fe og Goldoni
som trollmann. Ruterkonges sønn Tartaglia er melankolsk, og det
gjelder om å få ham til å le. Den onde fe gjør ham ennu mere
melankolsk med sine affekterte vers i Chiaris stil. Trollmannens
tjener — stykkets klovn — vender op og ned på henne og så ler
prinsen. Men den fortørnede fe fordømmer ham til å elske de tre
appelsiner i det fjerne og han drar ut for å søke dem. Lang og
farefull er ferden. Men trollmannen hjelper ham og sier at han ikke
må ta huli på nogen av dem uten ved en kilde. Da de så kommer
tilbake med appelsinene, biir tjeneren tørst og skreller en appelsin;
der kommer ut en prinsesse og roper på noget å drikke. For å
slukke hennes tørst, skreller tjeneren den andre, atter en prinsesse.
De dør begge av tørst. Men prinsen redder den siste, det er hans
eventyrprinsesse. Han kommer hjem for å holde bryllup med henne.
Men den onde fe får en negertøs til å stikke en tryllenål i hennes hår,
prinsessen biir forvandlet til en due og feen gir negertøsen hennes
skikkelse. Prinsen sier at det er ikke hans appelsinprinsesse, men
ingen tror ham og han må holde sitt bryllup. Tjeneren er kokk,
han brenner stekene, så der biir forsinkelse. Duen flyr inn i
kjøkkenet, blir fanget, tryllenålen biir tatt ut, og tjeneren kommer
triumferende inn med appelsinprinsessen.
Stykket gjorde stor lykke og Gozzi fortsatte med sine
eventyr-diktninger. Det var gamle europeiske eventyr og eventyr fra Østen,
og handlingen blev gjerne lagt til Østerland. Ravnen, Kongen i
Hjorteham, Den skjønne grønne Fugl, Prinsesse Turandotte,
Kvinnen i Slangeham, Åndénes Konge o. fl. Det var eventyrets
ridderlige helteånd som rådet her. Trofast følger helten kaliet, de sværeste
opgaver skremmer ham ikke, i nød og fare holder han ut og ser
døden i øinene. Kjærligheten har det sanne seerblikk, den lar sig ikke
forville om skinnet er imot, den holder ut i alt, den venter fromt og
lydig. Og så seirer den til sist. Hele denne eventyrlige ridderånd
uttrykte sig i blankvers. Men så blandet Gozzi inn de komiske
masker, de drev sine løier på dagligtalens prosa, ofte muntret de
publikum med å snakke dialekt. Og her lot Gozzi sin satire spille,
han lar en høker prise materialismens filosofi, som har gjort
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
