Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Antikken og de germanske folk. Hollands og Tysklands litteratur på 1600- og 1700-tallet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
100
Antikken og de germanske folk.
uttrykk. Klopstock kom — sier han — til også som kunstner à
elske Messias som han elsket som menneske. Her kunde han
fylle verden fra himmel til jord med de høieste og edleste følelser.
Klopstocks fantasi lever med englene i de syv himler. Han ser bort
fra alt menneskelig og tidsbestemt i sitt emne og legger vekten på
det guddommelige i Messias. Alt det bestemte i handlingen er
ut-visket, alt bølger og bever, alt er majestetisk og ophøiet; bare hist
og her smyger en øm liten idyll inn; den himmelske fred må ikke
forstyrres. Schweizer-estetikerne hevdet underets og fantasiens plass
i poesien. Her er Guds under selve poesiens lov. Gud styrter
djevelen i dypet med det samme blikk, hvormed han skjenker en
søndertrådt orm livet. Schweizerne hadde uttalt sig foraktelig om
rimet, — Klopstock kaster det bort, han skriver sin Messias i
Homers heksameter og sine dikt i Horats’ versemål. Men han gir
verset det tyske sprogs fulle musikalske klangvirkning. Utrettelig
har han gjennemarbeidet sine vers for den musikalske virknings
skyld. Han hadde de største forestillinger om sitt dikterkall og han
trengte igjennem i tidens bevissthet med denne opfatning. Med
en gang stod poesien i første rekke i Tyskland, Tysklands egen
poesi.
Syvårskrigen vakte patriotismen i Klopstocks diktning. Han
skrev en prektig slagsang til Fredrik den stores pris. Han skrev
den i folkevise-tone, uten sitt vanlige latinske sving. Men Fredrik
den store brydde sig ikke om det, og Klopstock vendte sig fra ham
og lot som hans slagsang var skrevet for den gamle tyske konge
Henrik Fuglefenger. Patriotismen skulde bli fortidsromantisk i
Tyskland, det var dens skjebne.
Og fortidsromantikken fikk ny næring, da Klopstock kom til å
bo i Danmark. Franskmannen Mallet som var ved den franske legasjon
i Kjøbenhavn, hadde gjort verden bekjent med den nordiske mytologi og
Klopstock grep den med begjærlighet for sin poesi. Siden kom Ossian
til; en ny poetisk tåkeverden åpnet sig og Klopstock klædde den i stadig
nye, stadig underligere rytmer. Og der kom tillike inn et pust fra
virkeligheten. En nordisk idrett, skøiteløp, blev dyrket av Klopstock og hans
krets, og Klopstock gjorde sig til profet for den. I lett svevende
rytmer giir hans dikt „Der Eislauf" om løpet på isen om morgenen.
Tåken svinner, natten har strødd rim som stjerner utover isen. De
hvite snemarker ligger tause omkring og isbanen klinger ved den
ungdomsterke frost.
Klopstock skrev sine dikt i Vergils og Horats’ versemål. Det
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
