- Project Runeberg -  Verdens-litteraturhistorie : grunnlinjer og hovedverker / II. Fra Voltaire til Balzac /
106

(1928-1934) [MARC] Author: Just Bing
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Antikken og de germanske folk. Hollands og Tysklands litteratur på 1600- og 1700-tallet

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

106

Antikken og de germanske folk.

kritikken bli en makt i Tyskland. Her skulde den vise sig skarp,
kvikk, aktuell, dårlige forfattere skulle avstraffes så det hadde skikk.
Og her forkynte Lessing Shakespeares pris og rettet sitt slag mot
Gottsched og hans franske mønster. Shakespeare var en større
tragisk dikter enn Corneille og hadde Gottsched opstillet ham som
mønster istedenfor Corneille, så vilde der være vakt genier i
Tyskland.

Imidlertid kom Syvårskrigen og Lessing blev sekretær hos en
general. Begeistringen slo i været i Tyskland i denne krig, Fredrik
av Prøisen blev en tysk nasjonalhelt og Lessing var med i
hyldningen. Men kongen så sig efter freden nødt til å avskjedige sine
heltemodige officerer, så de led nød. Lessing følte med dem. Og
på begge disse følelser skrev han sitt nasjonale tyske skuespill
„Minna von Barnheima. Han viste her sitt Tyskland fra idag:
den edle officer major von Tellheim som sturer og sulter fordi han
har fått avskjed og er falt i unåde hos prøiserkongen, — hans trofaste
tjener, som vil bli hos ham uten lønn og som elsker sin
puddelhund,— hans kjekke muntre vaktmester, som endelig vil skaffe ham
de penger han ikke har bedt om, som vanskelig kan finne sig i
fredslivet og gjerne vil la sig hverve til krig pokker i vold borte i
Persia, men som alltid bevarer sitt humør og alltid er ferdig til å
gantes med fruentimmerne, for han er en sersjant av den rette sort.
På kvinnesiden var det sakserne, Prøisens motstandere, som hadde
rollene. Krigen har ikke hindret at Tellheim har forlovet sig med
den saksiske adelsfrøken Minna von Barnheim. Hun søker
Tellheim op og er ellevill av forelskelse, da hun har funnet sin elskede
igjen, og ved hennes side står hennes muntre kammerpike. Som
motsetning til disse brave tyskere står en slubbert av en franskmann
som alltid snakker med nesen i sky om den høiere franske kultur
og alltid radbrekker tysken på det herligste.

Tellheim har den steile prøisiske æresfølelse; når han er fattig
og falt i unåde, flyr han sin brud, hans ære tillater ham ikke nu å
følge sitt hjertes røst. Forgjeves er det at Minna har funnet ham,
han flyr henne dog, han må det for sin æres skyld. Men Minna
står ikke fast. Ser hun at han føler det slik, så innbiller hun ham
at hun er blitt fattig og arveløs. Og da vil han nettop for sin æres
skyld ikke svikte henne, men nu driver hun spill med ham, nu later
hun som om hun er krenket og vender ham ryggen, hun morer sig
med å pine ham. Endelig kommer der brev til Tellheim fra hans
konge, nådens sol lyser atter over ham, og så går alt iorden.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 19:27:51 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/verdlihi/2/0116.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free