Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Antikken og de germanske folk. Hollands og Tysklands litteratur på 1600- og 1700-tallet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
114
Antikken og de germanske folk.
læremester som gav dem læren om sjelens udødelighet. Og Det
nye testamentes skrifter blev menneskehetens „annen og bedre
lærebok". Dog; på samme måte som en yngling vokser fra lærebøkene,
på samme måte vil menneskeheten vokse fra åpenbaringen.
Åpen-barings-sannheter må bli fornuft-sannheter. En tredje tidsalder vil
komme med ett nytt evig evangelium. Svermere på 1200- og
1300-tallet drømte om det. Svermere har ofte riktig syn på fremtiden.
Men de kan ikke vente på den. Gå du ditt umerkelige skritt, du
evige forsyn! La mig ikke fortvile over at det er umerkelig eller
at du kan synes å gå tilbake. For det er ikke alltid at den rette
linje er kortest. — Til slutt kommer så Lessing med nogen setninger
som viser at billedet om åpenbaringen som en opdragelse for folket
for ham er mere enn et billede. Hver enkelt — sier han — må
gjennemleve hele slektens bane. Han innrømmer at det synes
utenkelig at han skal gjøre det i et eneste jordeliv. Men da demrer der
en ny tanke for ham: det er mulig at jeg har levd før, mulig også
at jeg skal komme igjen. Og i forestillingen om gjentagne jordeliv
slutter han sin avhandling med det utrop: Er ikke hele evigheten min!
Lessing er her rasjonalist, men en underlig rasjonalist.
Fornuften er nok det høieste for ham. Men han slutter som en
drømmer som skuer inn i menneskehetens „tredje" tidsalder; man har
sammenlignet det med Henrik Ibsens „tredje rike". Og han
drømmer om gjentagne jordeliv for hvert menneske, teosofenes og
antro-posofenes reinkarnasjon.
Men ennu viktigere er Lessings historiske betraktning. Han
fastholder åpenbaringsbegrepet, som han i sin litteraturkritikk og
teaterkritikk holder fast på regiene og på mønstrene fra den
klassiske oldtid. Men allikevel er friheten hans mål. Lessings
forklaring om regiene i hans litteraturkritikk banet veien for en revolusjon
som ikke vilde vite av nogen regler. Og når han her både
fastholder åpenbaringen og dog bare betrakter den som relativ gyldig,
så når han ut over sin tids rent kritiske rasjonalisme. Han er blitt
en forgjenger for utviklingstankens kommende århundre.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
