- Project Runeberg -  Verdens-litteraturhistorie : grunnlinjer og hovedverker / II. Fra Voltaire til Balzac /
135

(1928-1934) [MARC] Author: Just Bing
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Barokk og rokoko i Norden

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Dalin.

135

Olof von Dalin.

Efter et oljemaleri på Gripsholm av en ukjent
kunstner.

alt mulig. Han prøvde sig både
med en tragedie og en
komedie — han gjentok ikke
forsøket. Tragedien manglet den
tragiske lidenskap og komedien
den komiske kraft, men de var
klare og naturlige i sin stil.
Men navnlig henrev han sine
venner ved sine smådikt, de
var det friskeste av hans poesi,
der var hyrdedikt og der var
satiriske dikt og der var små
viser inn iblandt. Dalins
hyrdedikt er skjelmske og smilende,
og hans hyrder og hyrdinner
er naturlige unge mennesker,
barn av folket mere enn de er
poetiske vesener. Og
lystigheten ved hoffet stod høit i
taket, når Dalin karikerte
prestenes geistlige veltalenhet i
sine „Kalottp rekner^. Men
under Dalins flyktige poetiske

virksomhet var hans dypeste interesse fra hans ungdom vendt mot
hans fedrelands historie. I „Sagan om hästen“ skildret han Sveriges
folk som den seige tålmodige hest og kongene som dens ryttere, og
i den allegoriske skildring visste han muntert å ramme sømmet på
hodet. Et par år efter, ved dronning"Ulrika Eleonoras død (1742)
skrev han sitt politiske dikt Svenska Friheten. Frihetens gudinne
forfølges av Avind og hennes døtre Selvrådighet og Trelldom. Hun
flykter til dronningen og finner et fristed hos henne efter eneveldets
trykk, og så får Dalin leilighet til i faste sikre vers å uttale sin
mening om forholdet mellem folkets makt og kongenes makt. Og
til sist skrev Dalin sitt fedrelands historie. Han var ikke en kritisk
historieforsker som Lagerbring, men han var et lyst hode og brukte
sin naturlige innsikt. Undertiden var patrioten sterkere i ham enn
den nøkterne historiker, så hans skildring er langtfra upartisk. Men
han levde med i sin historie, han så fra begivenheter og fakta
tilbake til motivene i de historiske personligheters indre; så blev hans
historie varmt og livfullt fortalt, og fra den hentet Gustaf III og

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 19:27:51 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/verdlihi/2/0145.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free