Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Stormværet i Tyskland
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Herder.
147
Lessing. Han vilde fortsette Lessing, men kom til å bøie av i en ny
retning, og nettop det var det betydningsfulle. Lessing studerte for å
vinne erfaring og søkte erfaring for å finne faste grenser for kunst- og
diktartene og sikre regler for poesien. Også Herder søkte erfaring, han
vilde gjennemleve de forskjellige folks diktning i sitt indre. Men slik
blev forståelsen alt for ham. Reglene kom til å opløses i støv og
grensene mellem diktartene blev vikende og flytende, for han fulgte i sin
ånd de skapende og levende krefters bevegelse i diktningen. Så kom
det hele til å tegne sig anderledes. I de homeriske dikt hadde man
sett mønstereposer, forfattet av dikteren Homer. Herder så i dem
det dikteriske uttrykk for den oldgreske tidsalders ånd. Han søkte
ikke det almene, men det særegne, det hvori en utpreget karakter
gav sig uttrykk. Hvor tidens kritikk ellers krevde god smak, søkte
Herder oprinnelighet, bevegelse og liv, og hvor han fant dem, blåste
han i smaken og dens regler. Han droges mot lidenskapenes poesi,
hvor kilden springer frem i veldig utbrudd og med oprinnelig
uttrykk: til Shakespeare, til den greske olddikter Pindar, til de jødiske
profeter, til de naive folkeviser. Goethe måtte samle folkeviser for
ham. Nogen år senere utgav Herder sin berømte samling
folkeviser, oversettelser av forskjellige folkeslags viser. Det het først
bare „Folkeviser" (Volkslieder), men fikk siden navnet „Folkenes
røster i sanger" (Stimmen der Völker in Liederri). Det var et helt
Europakart i viser: Eddakvad og danske viser som Elverskudvisen,
engelske og skotske ballader, viser fra romanske og slaviske nasjoner.
Helt fra Grønland og Peru kom der toner med i dette visekor. For
Tysklands vedkommende nådde det fra den gamle Ludvigsang fra
det 9de århundre til Goethes Röslein auf der Heiden (Roselil paa
Heden). Alle stemninger og visearter møttes her: Ballader,
slagsanger, elskovs- og skjemteviser, salmer, tryllevers og danseviser.
Det var „snart en munter bekk, snart en majestetisk strøm, snart
det evige hav". Herder tok med enhver sang, som tonet inn i sjelen
med umiddelbar poetisk og melodisk makt, om den stammet fra
oldtidens diktere, fra Luther, fra Shakespeare eller Goethe. Og genialt
hadde Herder truffet hver vises tone i sin oversettelse, det var som
hvert folk her sang med sin egen røst i latter og i gråt. Så blev
denne folkevisesamling en poetisk verdenserobring. Dette sitt
over-settelsestalent viste Herder siden på sine eldre dager i sin berømte
gjengivelse av den spanske diktning om helten Cid.
Men det gjaldt ikke bare gjengivelsen, det gjaldt selve den
historiske opfatning. Herders geni var innstillet på forståelse for de for-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
