Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Stormværet i Tyskland
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
148
Stormværet i Tyskland.
skjellige folks karakter og for den historiske utvikling. I sit verk
fra senere år: Ideen zur Philosophie der Geschichte der Menschheit
— den tyske titel er ikke til å oversette — vilde han gi en utsikt
over hele menneskeslektens historie. Han begynte med de første
begynnelser, og han formådde ikke å føre sitt verk lenger ned enn til
middelalderen. Men i denne torso åpenbarer sig et nytt historisk syn.
Det er en guddomskraft som viser sig i den historiske utvikling.
Den tar stadig ny skikkelse i de forskjellige folks karakter og de
forskjellige kulturepokers ånd. Og genialt forstod Herder å se kjernen
i hver ny åpenbarelse, hos greker, hos jødiske folk, i den kristne
middelalder, genialt forstod han å samle alle trekk, så billedet trådte
klart frem. Det blev et nytt humanitetsideal og det førte til en ny
historieopfatning. Det nye ideal søkte mot det som hadde en
utpreget karakter og hadde plass for og forståelse for alle særegenheter.
Det særpregede blev nettop det verdifulle!
Ved møtet med Goethe var vel ikke alt dette kommet til full
utvikling, men den unge profet satt dog inne med rik sed, og der
var hos Goethe den fruktbareste jord for den. Goethe var opvokset
i Frankfurt, keiserkroningens gamle riksstad ved Main. Det er Rhinens
land, vinens land. Folkeliv og folkemål rører sig og lever der i den
friskeste fylde. Her vokset Johann Wolfgang Goethe (1749—
1832) op som eneste sønn i en velhavende patrisierfamilie. Hans
verdensdannede, pedantisk nøiaktige far proppet ham med
kunnskaper og med sine herlige evner tilegnet han sig alt på sin egen fri
måte. Hans prektige mor, kjernesund og ung, sang viser og fortalte
eventyr, lekte og lo med ham og fikk hans barndom og opvekst til
å stråle. Og i byen tumlet han sig tidlig uten tvil vel meget på
egen hånd. Så var han som sekstenårig student kommet til Leipzig,
den fine verdensmannsby med det store universitet. „Mitt Leipzig
lov og pris! — Det er en by med pli, et miniatyr-Paris,“ sier en
av studentene i Faust. Der hadde han studert poesi og kunst —
og kalt det for jus. Han hadde lagt av preget hjemmefra, for det
var et provinspreg. Han var blitt en ung moteherre med grønn
erfarenhet. Han hadde levd nokså vilt og diktet nokså tamt i tidens
galante hyrdestil. Men han var for sund til å trives i utskeielsene
og snirklene, og for vill til å skåne sig selv. Syk og mismodig var
han kommet hjem. Sykdommen tok fart, han var døden nær og
kom sig bare langsomt. Under tilfriskningen var han kommet under
religiøs påvirkning av sin mors veninde frøken von Klettenberg,
et edelt menneske, som hørte til brødremenigheten. Hans sinn blev
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
