Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Det romantiske skole i Tyskland
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
192
Den romantiske skole i Tyskland.
En tilskuer i det ytre teater farer op, men får det beroligende svar,
at det bare er komedie. Da setter en tilskuer i det indre teater sig
lettet ned: Nå, så det bare er komedie! Nei, svarer regissøren, for
Dem er det alvor, De må skynde Dem hjem og redde Deres! — Å
være eller ikke være, det er spørsmålet.
Men samtidig med at Tieck slik lekte med kunsten, følte han
for den en begeistring uten grenser. En venn av ham, Wilhelm
Wackenroder, et av de troskyldigste mennesker som har levd, bragte
denne kunstbegeistring frem i en bok, som Tieck utgav efter hans
død, — han blev bare 25 år gammel. De hadde vandret sammen
gjennem Nürnberg og var henrevet av denne gammeltyske by, dens
svære murer og tårn, dens gamle hus med gavl og karnapp,
svalganger og blyinnfattede ruter, dens praktfulle kirker med gamle
malerier og billedhuggerverker. De opdaget her den gamle tyske fortid
og gjorde begeistringen for den almindelig hos publikum. Under
dette inntrykk skrev Wackenroder sin bok: „Hjerteutgydelser aven
kunstelskende Klosterbroder". Det er en bok som er full av den
barnligste kunstbegeistring. Han synker i andakt overfor
kunstverkene. Bort med forstanden! Den ødelegger bare det skjønneste i
Guds rike med sitt: Hvorfor? Billedsaler skal være templer.
Kunstens land er for ham troens land og middelalderens kunst har hans
hjerte. Og i et selvbiografisk stykke priser han musikken som den
høieste kunst; den fører ham op over all tvil og igjen i salighetens
rike. Dette grep Tieck; han priste musikken som den ekte
romantiske kunst, sjel uten legeme, stemning uten forstandsverden, fri
bølgen uten bestemt innhold.
Elskov tenker sødt i Toner,
Den er Tanker altfor fjerne,
Kun i Tonerne den gerne
Alt forskønner og forsoner.
Oversatt av Georg Brandes.
Så blev det nødvendig for poesien å virke som musikk.
På alle hovedpunkter — den frie romantiske lek med kunsten,
kunstdyrkelsen, svermeriet for det musikalske i poesien — kom
Tiecks diktning til å møtes med den kritikk som August Wilhelm
Schlegel og navnlig hans bror Friedrich Schlegel gjorde gjeldende.
August Wilhelm Schlegel (1768—1845) møttes med Tieck i
Shakespeare. Schlegels Shakespeareoversettelse blev hans dåd. Efter
en uendelig kamp med sprogform og uttrykk, forsøk om og om igjen,
kom endelig hans gjengivelse av Romeo og Julie ut. Det var —
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
