Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Det romantiske skole i Tyskland
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Hölderlin.
193
Friedrich Schlegel.
Ungdomsbillede efter en tegning av Caroline
Rehberg.
sier Brandes — som om
stykket ikke først var utgitt på
engelsk i London i 1597, men
på tysk i Berlin i 1797. A.
W. Schlegel var formtalentet
blandt romantikerne, ikke
særlig original, men besindig og
klar, den fødte redaktør, når
noget skulde legges frem for
publikum. Friedrich
Schlegel (1773—1829) derimot var
den begavelse, som fenget og
som tendte, som gjorde opsikt
og skandale, laget slagord og
pikante setninger. De kom
begge under innflytelse av
Schillers kunstlære, de
løsrev sig fra Schiller og dyrket
Goethe alene. Og de var
begge opfylt av Goethes og
Schillers svermeri for den
greske litteratur. Friedrich Schlegel slukte klassikerne i en ruff, og
han forstod å gjengi oldtidens litteraturbevegelser i et par
mesterstreker. Fremfor alt beundret han den antikke tragedie, den var et
ideal som ikke kunde nåes mere, det fullt menneskelige og den rene
skjønnhet var her helt forenet, mens de i moderne litteratur har
hvert sitt rike.
I dypere og renere toner klinger lengselen mot den hellenske
verden hos en samtidig dikter som stod utenfor den romantiske krets,
men som gir det edleste uttrykk for den ene side av dens ånd og
som visstnok er den fineste kunstnernatur mellem dem alle,
Friedrich Hölderlin. Han var født 1770 og levde til 1842, men blev
vanvittig i 1802. Den eneste begivenhet i hans liv var kjærligheten
til en skjønn og edel frue, i hvis hus han var huslærer. Han kalte
henne med det platoniske navn Diotima. Med tungt hjerte skiltes
han fra henne og fant sig aldri mere til rette i livet. Hans ideal er
i Hellas, og det Hellas han drømte om, skildrer han i sin jeg-roman
Hyperton, hvor han vandrer med Diotima på Atens ruiner og
svelger i sin tilbedelse av henne og av all skjønnhet. Men ved siden
av skjønnheten føler han livets ubønnhørlige grusomhet. De salige
13 — Bing. II.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
