Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Det romantiske skole i Tyskland
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
204
Den romantiske skole i Tyskland.
dog hylder han en katolsk kirke, som holder menneskeånden i
umyn-dighet. På samme måte kommer han til å forsvare eneveldet:
Kongen er et levende uttrykk for folkeånden, en grunnlov er bare
et dødt bokstav. Den samme åndsretning førte mange romantikere
over til reaksjonen og til den ene saliggjørende kirke. Fr. Schlegel
gikk endog offentlig over til katolisismen og tyske romantikere førte
pennen for reaksjonens herrer på kongressen i Wien og senere.
Den romantiske skoles idealisme er efter sitt vesen tysk. Men
den vil gjelde absolutt, for hele verden. Og romantikernes interesser
nådde ut over hele verden, ved sin kritiske virksomhet og ved sin
oversetter-virksomhet innførte disse romantikere en helt fremmed
verden i tysk åndsliv; Fr. Schlegel åpnet endog studiet av den indiske
litteratur. Merkelig nok traff det sig slik, at det nettop var denne
romantiske skoles tanker som blev gjort bekjent for Europa, og hvori
man så det som var særlig karakteristisk tysk, både i poesi og i
filosofi.
En fransk forfatterinne, fru de Staël, besøkte i de første år av
det 19de århundre Tyskland for å studere livet og litteraturen, og
A. W. Schlegel blev hennes cicerone gjennem den tyske bokverden.
Fru de Staël viste franskmennene nettop det i Tysklands åndsliv,
som hun fant at de selv manglet: poesien, fantasien, spekulasjonen,
som steg op til uendelighetens høider, gemyttets dybde,
begeistringen. Og dog, hun savnet overalt her i Tyskland „rennestenen
i rue du Bac“ i hennes kjære Paris. Hun er tysk i sine
interesser, men fransk i sin smak. Hun var kommet ut av
konversasjonens land, og hun syntes at der her var et underlig folk.
De prydet sine haver, men bodde i tarvelige hus Og her var allting
alvorlig — like til kjærligheten. Her studene man en bok, man leste
den ikke for å briljere med den i konversasjonen. Her la man ikke
an på å behage, man studerte bøker, men ikke mennesker. Man
tenkte ikke på åndrikheter, men på idéer. Tyskerne forstår å
utfylle tiden fortreffelig, sier hun. Men franskmennene forstår å få en
til å glemme den. Hvor hun savnet denne konversasjon! Selv
Goethe, om hvem hun skrev at han konverserte glimrende, når man
fikk ham på glid, sa hun hun ikke syntes om, „før han hadde fått
en flaske champagne til livs".
Men hun tok med tyskerne fatt på „ bøkene", hun oversatte og
gjengav den tyske litteraturs hovedverker, ja, hun fant nu at den
franske ånds selskapelige karakter var en lenke om benet på
poesien. I Tyskland var fantasi og tanke fri, den hevet sig mot uende-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
