Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Emigrantlitteraturen i Frankrike
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
210
Emigrantlitteraturen i Frankrike.
skritt og lykke. Overalt ser hun fremskritt: fra grekerne til
romerne, fra antikken til kristendommen. Revolusjonen var rettferdig,
men det nye demokrati må opdrages og litteraturen skal virke til
at det foredles og vinner tilbake den gode smak. Men hun så at
den gamle litteratur var for snever,hun vil stadig utvide grensene
og skaffe nytt blod og hun gikk stadig videre. Det hjalp henne at
hun blev forvist. I årevis flakket hun rundt i Europa, hun levde
i Tyskland og i Italia, hun studerte menneskene, hun lærte å
opfatte de forskjellige nasjoners ånd. Og hennes storbedrift var
her boken om Tyskland, som åpnet synet hos franskmennene
for åndsgjennembruddet i Tyskland. Men fru de Staël var ikke
kunstnerinne. Schiller sa om henne at hun av poesien bare
opfattet „det lidenskapelige, det oratoriske og det almene". Hun så
ikke det kunstneriske i Tysklands litteratur, hun så det
menneskelige innhold og den åndelige løftning. Og hun skildret tyskerne som
abstrakte tenkere og bokmennesker, slik at man i Frankrike har gitt
henne skylden for at man stadig så tyskerne som verdensfjerne, og
denne misforståelse førte til nederlaget i 1870. I Tysklands
litteratur hyldet hun en litteratur som hadde sprengt skrankene og levde
i entusiasmen. Entusiasmen er hennes kjære ord. „Der er bare to
slags mennesker til" — hadde hun skrevet i en tidligere bok — „de
som føler entusiasme og de som forakter den.“ — Hun så at
samfundet og litteraturen var evig motsatte riker: samfundet vil ha ro,
litteraturen spenning, bevegelse. „Trangen til å sprenge de skranker,
skjebnen har satt for fantasien, gjør menneskets tanke og følelse
sublim." Man ser at det er litteraturens verden, som har fru de
Staëls hjerte.
Hun skulde også på en annen måte komme i kamp med
samfundet. I sine romaner Delphine og Corinne tar. hun ordet for
kvinnenes sak mot samfundet. Kvinnenes hjerte og kvinnenes ånd
har alltid en fiende, nemlig det som kalles „verden". Når Delphine
handler efter det som hennes hjerte byr henne, så blir hun
misforstått og verden dømmer henne efter skinnet. — Men også mot
kvinnens ånd er „verden" fiendtlig. Corinne er den italienske
dikter-inne. Italia er de store følelsers frie land og romerne kroner henne
på Kapitol. Hun fengsler den unge Lord Nevill; han elsker henne,
mens de reiser i kunstens og lidenskapens sydland. Men da han
så kommer hjem til England med den hjemlige kaminild, passer den
lille blåøiede og lyshårede meget bedre. For Corinne har ved å følge
sin ånds kali, overskredet sitt kjønns grenser, samfundet har ikke
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
