Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Emigrantlitteraturen i Frankrike
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Den franske emigrantlitteratur.
209
André Chénier.
Efter maleri av J. B. Suvée (1743—1807).
pars innfatning, han dikter i
strofer og hans stil får
musikalsk klang—, musikken hadde
været borte fra fransk poesi i
to hundre år. Der var ikke
nogen romantikk i det. Men
han tok derved de første skritt
på de veier, som de senere
romantikere skulde vandre.
I den efterfølgende
„emigrantlitteratur" så har Georg
Brandes kalt denne gruppe —
kan man skjelne to retninger.
Den ene vil fortsette og utvide.
Revolusjonen har nedbrutt de
politiske og sociale skranker,
nu må litteraturen åpne sine.
Man må få en litteratur som
kan bli den ledende makt for
den nye tingenes tilstand. Den gamle er for snever og for tørr
dertil. Derfor: nye motiver, en ny ånd!
Den andre retnings menn vender sig bort fra den brutale nutid.
De lar den ytre verden ligge og vender blikket mot sin egen sjels
følelser. De „emigrerer til den indre verden". Og de beruser sig
i nye, fremmede mektige naturinntrykk, de drages mot urskogens dyp,
mot det uendelige hav.
Den første retning har sin varmblodige representant i fru
Germaine de Stael (1766—1817). Hun var datter av
revolusjonens berømte finansminister Necker, og hun var revolusjonens store
salongdame i 1789, dronningen for dagens helter, hennes sprudlende
konversasjon fortryllet alle. Men 1793 fordrev henne fra makten.
Napoleon lot sig ikke erobre, hun hevnet sig ved spottegloser og
han var smålig nok til å forvise henne fra Frankrike. Hun var nødt
til å leve i utlandet. Hennes liv blev oprevet ved et
kjærlighetsforhold til den glimrende, men kjølige Benjamin Constant.
Det attende århundres tro på menneskene og verden er
udødelig hos fru de Staël. Revolusjonen hadde — tross 1793 — åpnet
adgang til lykke for alle. Da hun var kommet tilbake til Frankrike
efter skrekkregjeringens fall, skrev hun sin bok „Om Litteraturen",
hvor hun gav uttrykk for sin tro på menneskehetens stadige frem-
14 — Bing. 11.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
