Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Den yngre romantikk i Tyskland
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
220 Den yngre romantikk i Tyskland.
bind av deres „Tyske barne- og huseventyr“ (Deutsche Kinder- und
Hausmärchen).
Jakob Grimm (1785—1863) og Wilhelm Grimm (1786—1859)
blev hele sitt liv uadskillelige; de var helt ut romantikere, men
innenfor romantikken er de Fr. Schlegels motpol. De var beskjedne,
uten forfengelighet, alvorlige og jernflittige. Deres dristighet var ikke
av den sort som sender gnister til høire og til venstre, men av den
som tar store løft. De gikk inn i eventyrenes ànd og tone, de søkte
å bevare de eiendommeligheter, som de blev var, de slettet sig selv
ut, og når de selv ofte måtte utarbeide detaljene, holdt de dem i
eventyrets enkle stil. Denne eventyrets barnlige stil var iakttatt med
filologisk nøiaktighet og gjennemført med ekte kunst. Her kom da
eventyrenes verden frem, Rødhette, Snehvit, Tornerose, Hans og
Grete, Tommeliten. Før hadde de levd skjult i barnekammer og
spinnestue. Men nu steg de frem, og der åpnet sig en romantisk
liten verden, hvor all rimelighet var endevendt og det geniale tilfelle
satt i høisetet. Og dog hersket folkets rettferdighetssans her midt under
det frie spill. List og bedrag, hovmot og undertrykkelse kommer til
kort. Eventyrets helter er lykkens kjælebarn, og de er av den
tyske Mikkels ætt, barnefromme og enfoldige, muntre og milde, gode
og uskyldige.
Men for brødrene Grimm var eventyrene mere, de var
folkeminner, de gjemte forglemte og uforståtte rester av folkets gamle
gudemyter. Ikke bare i eventyr, men i folkets overtro og gamle
skikker gjenfant de dem. Overtro var rester av gammel tro. I et
senere verk, den berømte Tyske Mytologi (Deutsche Mythologie)
søkte Jakob Grimm ut fra alle disse levninger å konstruere sig den
„urgermanske“ gudeverden og gudetro, slik som den hadde været
oprinnelig og hvordan den hadde fortsatt sitt skjulte liv i folkets
tanker ned gjennem tidene.
Det var ikke bare en ny videnskap som blev bygget herpå, der
skaptes her en helt ny videnskapelig betraktningsmåte, som
gjennem-trengte en hel rekke videnskaper. Den læ’te å gi akt på det ringeste
som det største, å iaktta livet i videste omfang. Den „historiske"
betraktning seiret over den „filosofiske". Det viste sig både i rettsvidenskap og
i sprogvidenskap. I rettsvidenskapen hevdet de „historiske" forskere
— skolens hode var K. F. Savigny — at et lovbud måtte forklares
ut fra den rettsopfatning som hadde skapt det, man måtte dra inn i
rettsvidenskapen studium av de forskjellige folks og tidsaldres livssyn
og rettsfølelse. I sprogvidenskapen gikk det likedan. Grammatikken
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
