Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Den yngre romantikk i Tyskland
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Folkelig romantikk. 219
gnistre med filosofiske paradokser og med nye slagord, som haglet
rundt om og rammet sà det svidde. I Heidelberg på vertshuset
Faulpelz sitter Clemens Brentano, den farende student med de sorte
lokker, klimprer på gitaren, synger viser og finner på all slags
pussige innfall. Schlegel’enes „Athenæum" var lærd og åndrikt over all
måte, Heidelbergernes „Eneboertidende" var gemyttlig, drømmerisk,
folkelig og god gammeltysk. På titelbladet i dens bokutgave stod
„den tyske Mikkel" med klare barneøine og et lunt smil om leben.
Interessen for det folkelige var felles for alle Heidelbergerne, for
„mesteren" Görres og „elevene" Brentano og Arnim.
Johannes Joseph von Gørres (1776—1848) hadde været rød
republikaner, men holdt på å slå om; han blev siden erkekatolsk og
reaksjonær. Han fordypet sig i middelalder og folkelig litteratur og utgav
de tyske folkebøker. Folkevisene tilfalt elevene Clemens Brentano
•(1778—1842) og Ludwig Joachim (Achim) von Arnim (1781 — 1831).
Brentano var flagrende og ustadig i sitt forfatterskap og i sitt liv.
Arnim, som var gift med hans senere berømte søster Bettina, var
alvorlig og kraftig, og der er makt over hans skildringer både av
mennesker og spøkelser. Men alt hvad de har skrevet betyr mindre
enn deres utgave av de tyske folkeviser. De følte begge at visene
dødde ut, de måtte reddes. Så samlet de viser fra folkets munn og
støvet dem op fra gamle flyveblad og krøniker, visesamlinger,
salmebøker og andaktsskrifter. Linder den søkte titel Des Knaben
Wun-derhorn utgav de 1806—1808 tre bind på hver 200 viser. Samlingen
nådde fra middelaldersviser og ned til folkelige dikt fra 1700-tallet,
det blev et helt kor av det tyske folks stemmer: lystige farende
svenner, overmodige husarer, verdige prester og fromme kirkefolk.
Der er barn som leker, elskende som hvisker ømt, som gantes, som
tretter, elskovs drilleri og kjærlighets alvor. Og bak det hele
kommer av og til Tysklands natur frem, våren med skog i løvsprett,
sommeren med blussende roser på buskene, vi får glimt av de gamle
byer med murer og porter, med borgen oppe på bakken og folk
myldrende i de trange gater.
Også folkeeventyrene vilde Heidelbergkretsen ha samlet. De
eldre romantikere hadde bygget sine diktninger på eventyrmotiver, i
dem var de jo suveréne overfor all fornuft og her kunde de ergre
spissborgerne med alle eventyrlige optrin. Men Heidelbergerne mente
noget annet med sin samling, de vilde ha eventyrene fortalt slik som
de utgikk av folkets munn. Det blev Arnim og Brentanos venner,
brødre Grimm, som utførte dette arbeide. 1812—1814 utkom der to
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
