Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Den yngre romantikk i Tyskland
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
232
Den yngre romantikk i Tyskland.
Djevle-eleksiren.
Munken Medardus forsyner sig av en flaske vin
som opbevares blandt klostrets relikvier og efter
tradisjonen inneholder en djevle-eleksir. —
Tegning av Th. Hosemann (1807 —1875).
verden, ingen skaperglede
ved å vekke svunne tider
av graven. Det ene er
likeså virkelig som det andre.
Han tror ikke mere på den
dag idag enn han tror på
sine syner. Romantikken
bunner hos ham i en rolig
verdensforakt. Bare i
ironiens spill mellem de
forskjellige verdener har han
sin hånlige giede eller sin
kunstneriske lidenskap.
Mere forsonlig i sin tone
enn dramaet og novellen
var lyrikken. Romantikkens
frihetstrang skapte sig her
en meget uskyldig skikkelse,
nemlig den glade farende
svenn. Han er på ferde
med morgensolen, han har
øine og ører for alt i naturen:
duggdråpene i gresset
blinker, bekkene siirer og
nynner en søt vise. Engene
dufter, trærne suser, fuglene kvidrer og alt er friskt og skjønt.
Hjertet hopper av fryd i brystet på den farende svenn. Og når han
ser et par vakre øine, er han straks fyr og flamme, synger og
skjemter og forsøker å tinge sig eller stjele et kyss fra deres eierinne.
Slike vandresanger skrev Wilhelm Müller (1794—1827) og
navnlig Joseph von Eichendorf (1788—1857), en østerriker, som
har gitt billedet av sitt glade hjemland, det frodige vinland og det
livsglade folk med solskinnshumøret. En slik solskinnsnatur er helten
i hans mest kjente, festlige lille fortelling: „Av en døgenikts levnet"
(Aus dem Leben eines Taugenichts). Han drar ut på må-få i
verden med fiolinen i lommen, og på den spiller han og synger dertil,
så at to unge frøkner tar ham op på vognen. Han kjører med til
slottet og biir gartnergutt der. Haven er deilig, bare han ikke hadde
så meget å gjøre! Han forelsker sig naturligvis i den ene av de to
skjønne og tilber henne som „vielschöne hohe Fraue", men han har
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
