- Project Runeberg -  Verdens-litteraturhistorie : grunnlinjer og hovedverker / II. Fra Voltaire til Balzac /
237

(1928-1934) [MARC] Author: Just Bing
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Romantikken i England

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Robert Burns.

237

Robert Burns.

Tegning av Arch. Skirving (1749—1819).

Med ømt smil ser
han i øst pà den spreke
ungdom og i vest på
alderdommens hvite hår
og saktmodige ferd og
hvert vers omsluttes av
dette „John Anderson
min gutt“, begynner og
ender i et kjærtegn.
Slik kan han både gantes
og sverme i sine
kjærlighetsdikt, prise
skjønnheten og rope: bort med
de farlige skjønne. Der
er en hel hop av dem
i hans dikt: Maryer,
Anne’r, Meggyerog
Peg-gyer.

Hele naturen
smelter inn i stemningens
lyst eller lengsel. Busken
i blomst forteller ham
om dengang han holdt
henne i favn under den.

„Av alle de hjørner, hvor blåser vind — især jeg liker vest — for
der bor hun, min pike kjær — den jente jeg elsket best. Der er ei
blomst i spring og knopp — ved kilde, i kratt og eng — der er ei
fugl som synger op — som ei minner mig om min Jane.“ Hans
hjerte fylles av lengsel efter fjell og det friske jegerliv. „Mitt hjerte
er blandt høifjell, mitt hjerte er ei her, — mitt hjerte er blandt
høifjell, på jakt efter kronet dyr — på jakt efter krondyr og i løp
efter rå. Mitt hjerte er blandt høifjell, hvor enn jeg mon gå.“

Burns har hjerte for alle små. Han kan ynke en liten mus,
hvis rede han pløier op. Og navnlig slår hans hjerte varmt og høit
for småfolk, han skildrer lørdagskvelden i hytten med ømhet som
fyller ham og til slutt hever sig til mektig fedrelandsfølelse. — Ute
er det novemberstorm. Arbeideren sleper sig trett med sin hakke
og spade over myren bak de sølete plogokser. Men det går hjem
til søndagshvile og hjemme glemmer han trettheten. Peisilden lyser,
hans kone smiler, barna tumler sig glad og den minste pludrer på

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 19:27:51 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/verdlihi/2/0251.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free