Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Romantikken i England
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Robert Burns.
23$
men han skal ikke gjøre det mere. Og så det med Lizzies pike, —
men den fredagen var jeg full. Herre, velsign dine utvalgte her!
Og tenk på Gown Hamiltons synder: han drikker, banner og spiller
kort, men han har så mange inntagende måter, så han stjeler folks
hjerte fra Guds hellige. Og da vi refset ham, vet du, fikk han hele
verden i brøl av latter mot oss. Forbann hans kurv, hans lade og
hans poteter!–––––Og Burns skildrer spydig de Helliges marked,
hvor der først er kirkegang og så drikk på vertshuset. Under
toddylaget kommer Svarte Russel og holder en helvetpreken, så man
ser flammene ryke. Og til slutt er nogen fulle av Guds kjærlighet
og andre av brennevin.
Burns er den lettlivede mann og ganske ugenert i sin
lettlivet-het. Han rangler gladelig med de Glade Tiggere, som blåser i moral
og anstendighet og lar fiolen sørge for den dag imorgen. Han viser
oss selskapet; det er den gamle soldat, som nu går og tigger og er
glad ved sin pose og sin flaske. Det er piken, som først elsket en
soldat, men lot sig bestikke av den gamle kapellan (han våget sjelen
og jeg kroppen) og så tok til mann et helt regiment. Der er en
lignende skjønnhet. Spillemannen og kjeleflikkeren kommer op å
slåss om henne. Kjeleflikkeren vinner og den skjønne synker til
hans bryst. Til slutt kommer bollen og da står lystigheten i taket:
Pytt, hvad er rikdom og ære og rykte! Vi nyder livet, vi bryr oss
ei om det. Skål for hele fantefølget, for sekk og pose, for fillete
unger og kjerringer. Og omkvedet skingrer:
Blås i dem som lov beskytter!
Frihet er en lystig fest!
Rettergang kujoner nytter,
Kirken den som der er prest!
Selv djevelen kan Burns omfatte med sympati. Når han er
alvorlig, biir han sår om hjertet ved tanken om at djevelen skal
være nødt til å pine mennesker og sitte i sitt svarte helvete. Men
han kan også ta det gemyttlig i sin skildring.
Tam o Shanter rir på Meggy, god og full, fra vertshuset i
blåst og regn og kommer til den store sten ved vadestedet. Huff,
det er der hvor jegerne fant det myrdede barn, hvor Mungos mor
hengte sig o. s. v. Meggy vil ikke røre sig av flekken. Da ser
Tam et rart syn: hekser og trollmenn danser, — ikke nogen
moderne kotiljong fra Frankrike, nei gode gamle Jig’er og Reel’er og
gamle Erik — i skikkelse av en ragget hund — blåser for dem.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
