Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Romantikken i England
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
„Siøskolen*.
241
William Wordsworth.
Efter tegning av H. W. Pickersgill
(1782—1875).
i den følgende tids reaksjon, men
også langt ut over den. De bygger
op en politisk utviklingslære.
Romantikken i England spiller
imidlertid først riktig op med den
næste tids diktere. Hovedmennene
er her William Wordsworth
(1770—1850) og Samuel Taylor
Coleridge (1772—1834). De møttes
i Somersetshire, i en vakker egn
med åser og småsjøer — deres
retning fikk fra den siden navnet:
„Sjøskolen" (the Lakists). — De
hadde søkt hit ut til landlig fred;
de kom til å bli naboer og efter et
års bekjentskap samlet de, 1798,
sine dikt i et litet bind: „Lyriske
Ballader*. To år efter kom en ny
utgave og i en fortale fremsatte de nu sitt program. De gikk djervt
til verks, de forkastet den engelske poesi som var fremkommet efter
Milton. Bare nogen få diktere fant nåde for deres øine, Burns og
to idylldiktere, som var samtidige med ham, den rolige tankefulle
Cawper og den jevne likefremme Crabbe. De krevde en ny
inspirasjon, en ny fantasi i poesien. De eldre diktere hadde valgt sig en
gjenstand å beskrive, og når de kom til beskrivelsen, begynte først
kunsten å utfolde sig og åndrikheten å spille. Wordsworth og
Coleridge hevdet derimot at poesien måtte nå dypere. Selve opfatningen
av gjenstanden måtte være poetisk. Var opfatningen gjennemåndet
av poesi, kom diktet av sig selv, og det jevneste, klareste uttrykk
for stemningen var det beste. Selv den jevneste, enkleste, mest
hverdagslige gjenstand blev poetisk, når den blev poetisk opfattet.
Dikterens kunst består da først og fremst i å leve sig inn i en
forestilling slik at den biir poesi for ham. Når alt kom til alt, var dette
god romantikk. Det er den indre stemning og sjelens betraktning
av gjenstanden det kommer an på. Og uttrykket har bare sitt verd
ved at den tolker denne stemning, ja det mest poetiske uttrykk blir
det som lar ane mere enn det sier. Begge to drog til Tyskland, det
romantiske land, og hos Coleridge især gjør innflytelsen fra tysk
romantikk sig gjeldende. Hans fantasi søkte stadig ut over virke-
16 — Bing. 11.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
