Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Romantikken i England
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Jane Austen.
247
Hennes lille heltinne i „Mansfield Park11 Fanny Price er rent
overgitt, da hun kommer hjem til sjøofficershuset i Portsmouth. Det
er en trang bybolig hvor hvert ord høres fra sideværelset, og
rammelen av redskaper og stentøi fra kjøkkenet gàr gjennem alle nerver.
Der er teen halvkold og Rebekkas puddinger laget i en snupp. Og
utenfor er der skitne bygater. Miss Austen kjenner alle mennesker
i sin herregårdsverden: fruen, som ikke vet ut eller inn og alltid
må ha en til å hjelpe sig, den foretagsomme tante, som alltid sparer
på den kostbareste måte, alltid taler om de penger andre bruker
og alltid må sette ett eller annet i gang for å trives. Videre:
nabofamilien hvor herren alltid innbyr ungdom og morer sig best, når
de setter stuen på taket, og hvor fruen bare kan tale om sine barn,
barna må beundres, hvor uskikkelige de er. (Jane Austen er siett
ikke barnekjær.) Men fremfor alt kjenner hun de unge piker. Her
spiller deres forlovelseshistorier med lang frierspenning og stille
kjærestesorger. De settes ivei og de krysses med mange små
intriger, silkegarnsfloker som knyttes med lumskhet og løses med takt
og hendighet av hvite små fingre. Der er et helt galleri av unge
piker: dumme, intetsigende, støiende og fordringsfulle, sleske, blide
intrigantinner, heftige, svermeriske, små krutt, som må gå livets hårde
skole igjennem. Endelig Miss Austens yndlinger, de forstandige og
taktfulle, som kan holde hodet klart, selv om det svir i hjertet,
sikre unge damer, som Ellinor Darkwood i „Fornuft og Følsomhet"
{Sense and Sensibility), som aldri røber sin sinnsstemning uten ved
en farveskiftning, som alltid forstår å lukte lunten og å holde
balansen. Og mesterstykket av dameportrettene er den beundrede og
fryktede Mary Crawford i „Mansfield Park". Hun er verdensdame
til fingerspissene, skeptisk og blasert, lettferdig av opdragelse og
grunnsetninger. Men forfatterinnen har ikke lagt skjul på de dype og
rike kvinneinstinkter som rører sig i henne. Og hun beundrer
hennes fremtreden: alltid på den naturligste måte delikat og
forstående; hun vet når hun skal optre og når ikke, og hvordan hun
skal gjøre det. Hun fengsler ved sin ro, hun forstår å vinne en
for sig og diskret å lede en frem den vei hun vil, forstår å gjøre
en til sin fortrolige uten at hun røber sin hemmelighet med bestemte
ord. Man føler sig formelig oprørt, når hun settes ut av spillet bare
fordi hun ikke viser den tilbørlige moralske indignasjon, når hennes
bror bortfører den unge fru Rushworth, men vil jevne på det av
hensyn til verden. Jane Austen står fast på dyd og gode seders
grunnvoll, ja, man merker at hun kommer fra det land og de kretser,
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
