Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Romantikken i England
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
254
Romantikken i England.
beundrer hans sikkerhet, som er kongelig. Og samtidig smiler han
spydig av hans helgendyrkelse og hans overtro, og viser hvordan
selv denne hårde, urokkelige mann regjeres av tilfellets kastevinder.
Mannens mangfoldighet og handlingens spenning er blitt ett, derfor
er skildringen så briljant og preget av det lune, som begivenheten
setter Walter Scott i. Endog sine skurker tegner han med samme
lune, man hører dem tale om sine snikmord og lignende bedrifter
som vante ting. Men det gir bare den jaktspenning som holder oss
i ånde i Walter Scotts romaner, det er en del av den frodighet som
setter hans blod i rørelse og gir hans fantasi den friske
umiddelbare vekst.
Slik som Walter Scotts roman blev, nasjonal i sitt preg, som
den tok med frie fantasiskikkelser, som den skildret lokaliteter og
optrin, og gjorde fortidens liv mangfoldig og farverikt, vakte den
efterfølgere rundt i Europa; de store begavelser rundt i landene som
Manzoni i Italia, Hugo og Mérimée i Frankrike overtok Walter
Scotts historiske roman og utformet den på hver sin vis.
Slik hadde smak og interesser i det litterære England undergått
en revolusjon. De gamle mønster vek for ennu eldre; historien var
blitt levende. Nu blev det interessant, som der før ikke hadde været
nogen interesse ved, og skjønnheten var en annen enn den hadde
været. Kritikken foretok litterære utgravninger i mengdevis, alle
Shakespeares og Miltons samtidige stod op igjen. Og dog levde
denne revolusjons menn i den beste forståelse med stat og kirke.
Wordsworth var en mønsterborger, Coleridge innskrenket sine
eksesser til opium og med all sin livsens frodighet var Walter Scott
en gjennemkonservativ natur. Men revolusjonsidéene var trengt inn
og plutselig skulde den engelske ånds revolusjon i en ung manns
skikkelse stå lyslevende for det forvirrede og beundrende Europa.
Det var lord Byron.
George Gordon (Lord Byron) (1788—1824) var av gammel
adel og av vilt blod. Hans far hadde gitt hans mors formue føtter
å gå på, så hadde han forlatt henne og bortført en gift dame. Den
mor som skulde opdra gutten, elsket ham „som en tigerinne". Snart
fikk han ildtangen i hodet, snart blev han overveldet med kyss og
kjærtegn. Han hadde klumpfot, men en sterk gutt var han og
trossen satt ham i blodet; som treårs gutt fikk han skjenn fordi han
hadde fått en flekk på sin kjole. Den lille fyr stod med knyttnever
og så rev han kjolen istykker fra øverst til nederst. Og hans natur
sprang fra den ene motsetning til den andre, fra ømhjertethet til
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
