- Project Runeberg -  Verdens-litteraturhistorie : grunnlinjer og hovedverker / II. Fra Voltaire til Balzac /
260

(1928-1934) [MARC] Author: Just Bing
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Romantikken i England

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

260

Romantikken i England.

ken i skilsmissehistorien for hans biografer. Hun svarte aldri på
angrepene mot henne, skjønt det synes som hun aldri har sloppet
sin mistanke og der efter Byrons død kom til et brudd mellem henne
og fru Leigh.

Byron hadde under skilsmisseforhandlingene været fortvilet. Og
ut fra sin fortvilelse skrev han til sin hustru det berømte skjønne
dikt Fare thee well. Han hadde god grunn til fortvilelse. Hadde
han før spillet den hjemløse ridder, var han nu i bittert alvor
landflyktig. Men hans naturs tross og villskap reiste sig i ham. Hadde
man dømt ham som umoralsk, vilde han vise at han blåste i all moral.
Han drog til Schweiz, hvor han traff Shelley, dikter og
revolusjonær som han. Shelley hadde bortført Mary Godwin og hennes
halvsøster Jane Clairmont, som blev Byrons elskerinne. Han kastet
vekk sine adelskapsbetenkeligheter, solgte Newstead Abbedi for nær
100000 pund og tok sig rikelig betalt for sine diktninger, så han
nu hadde fyrstelige inntekter. Han reiste til Venedig, hvor han
optrådte som en stormann, leiet et palats, holdt tjener og ridehest,
visstnok den eneste ridehest i denne „by av sten og vannog kastet
sig vilt ut i det tøilesløse liv under sydens sol, som man førte her
på kanaler og i palatser. Han koketterte med sine utsvevelser, han
fortalte med kavalermessig kynisme om dem i brev til England og
visste at de slik blev kjent for all verden. Selv Shelley var forferdet
over hans utall av kjærlighetshistorier med „kvinner som hans
gondolierer fisker op på gaten". Og i dette ville liv var Byron forpint
og melankolsk.

Da blev han forestillet for den 17-årige grevinne Teresa
Guic-cioli, en blond skjønnhet, som for et års tid siden var blitt gift med
den gamle grunnrike greve. Ved første blikk blev de forelsket i
hverandre og få dager efter var de elsker og elskerinne. Fra hennes
side var det en kjærlighet som gikk på livet løs. Hun måtte følge
sin mann til Ravenna, hun blev syk og bad Byron komme til henne.
Han strittet imot, han tok en ny elskerinne og skrev hånlig til en
venn hjemme om hennes fordringsfullhet. Men da det syntes å stå
om livet, kom han dog og hun blev atter frisk. Om høsten fulgte
hun ham til Venedig og tok inn i hans hus, satte sig ut over alt.
Vel måtte hun atter følge med sin mann til Ravenna, men hun blev
igjen syk, igjen reiste Byron til henne. Og nu blev hun skilt fra
grev Guiccioli. Forbindelsen blev ganske åpenlys og Byron sluttet
sig til hennes far, grev Gamba, og hennes familie. Familien Gamba
var innviklet i Carbonariernes sammensvergelse, som vilde fri Italia

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 19:27:51 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/verdlihi/2/0278.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free