- Project Runeberg -  Verdens-litteraturhistorie : grunnlinjer og hovedverker / II. Fra Voltaire til Balzac /
268

(1928-1934) [MARC] Author: Just Bing
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Romantikken i England

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

268

Romantikken i England.

blandt førerne; han hadde selv reist en avdeling på 500, men den
var det rene rakk, som han bare hadde sorg av. Og før han kom
i ilden, gjorde en feber bratt ende på det hele i løpet av nogen få
dager. Av alle herskerdrømmer blev resultatet bare en rent ut
kongelig begravelse. Men den ånd han hadde vakt, både den stolte
forakt i Korsarens skikkelse og den elegante verdensmannsforakt i
hans Don Juan, spredte sig vidt om til alle Europas litteraturer.

Byrons ry er bleknet, hans korsarrustning stråler ikke lenger
i våre øine slik som den gjorde i våre besteforeldres. Men der er
samtidig to unge diktere, Shelley og Keats, som ikke nådde
30-års-alderen — Shelley døde 29 år gammel, Keats blev bare 25 år. Dem
kjente våre besteforeldre ikke, men for oss skinner deres
dikter-stjerner kanskje vel så lyst som Byrons. De droges begge som
Byron fra England mot Italia; Keats kom bare til sine lengslers land
for å dø der. Men Shelley levde sine siste år i Byrons
nærhet, droges magisk av hans fengslende og frastøtende personlighet,
studerte ham og blev betatt av ham og så dog alltid på ham med
en viss sky som en puritanernatur på en kavaler. For blev i Byron
revolusjonen verdensmannsmessig, så var Shelley av de
radikalernaturer som aldri ser verden for sig, men alltid de syv himler.
Percy Bysshe Shelley (1792—1821) var sønn av en rik
adelsmann som var såre konservativ, og fikk sin utdannelse ved den mest
ansete skole — Eton — og det mest ansete universitet — Oxford.
Men fra sin ungdom av var han en radikal drømmer; som student
skrev han en anonym brosjyre „Om Ateismens nødvendighet*, blev
innkalt for kollegiet, nektet å avgi forklaring om forfatterskapet og
blev relegert. Kort efter bortførte han en skolepike Harriet
West-mork, datter av en vertshusholder, — han var 19 og hun 16 år,
og i denne bortførelse var han langt mere en Don Quixote enn en
Don Juan. De reiste til Skottland, han giftet sig med henne for å
trosse verden med en mesallianse, skjønt han som god radikaler
nærte dyp forakt for en slik filisterinstitusjon som ekteskapet. Så
drog han med henne rundt i de tre kongeriker på agitasjonsreiser,
for han var alltid i vill opposisjon, alltid glødende begeistret, alltid
selvopofrende uten hensyn. Ekteskapet blev ulykkelig, Harriet blev
trett av hans evige begeistringer, hun var selv en kjølig, verdslig
natur. Og Shelley blev grepet av en dyp lidenskap for den unge
Mary Godwin, datter av den radikale forfatter William Godwin og
den radikale forfatterinne Mary Wollstone-Craft. Der blev strid i
hans sjel, han var „som et lite kongerike som led under oprør",

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 19:27:51 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/verdlihi/2/0286.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free