Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Romantikken i England
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Don Juan.
267
Men hennes far kommer tilbake og han gjør kort prosess. Don Juan
biir solgt som slave til tyrkerne, kommer i seraljet og oplever naturligvis
uanstendige haremshistorier. Han biir reddet ved at russerne
stormer byen, han biir av dem sendt med seiersbudet til keiserinne
Katarina og biir for en tid hennes yndlingselsker, og siden sender
hun ham i diplomatisk misjon til England. Byron hadde beskrivelser
av øienvidner for sig både ved skildringen av skibbruddet og ved
stormen på lsmai‘1 og en italiensk abbed Casti hadde på 1700-tallet
skrevet et dikt, hvor keiserinne Katarina og livet i Russiand var
skildret. Byron følger sine kilder nøie, ja, undertiden skriver han dem
liketil av. Men han stemmer det i sin egen kavalertone og han gir
det hele her og der en vending, som gjør det til hans eget
personlige uttrykk. Han er original, selvsikker, overlegen i sin benyttelse
av sin kilde, som han er overalt. Alle skildringer, av
kjærlighets-scener og av redselsoptrin, er preget av hans evig levende, evig
elegante verdensforakt. Naturen er overalt like edel og like heslig, og
hvor det gjelder, tar den overalt herredømmet. Derfor biir moralske
begreper i grunnen en latterlighet, og det borgerlige samfund
overalt et snørliv på menneskene, en skole i hykleri.
Det er bare når elskoven selv er en revolusjon, en
frihetser-klæring av naturbarnet, at Byron tegner dens billede med sympati.
Juans og Haidees kjærlighetsscene på stranden stråler i glans av
stjernene over sjøen, omviftet av den sakte bris, den lulles inn av
nattens stillhet vidt utover havet. Men her er kvinnenaturen i
Haidee ganske umiddelbar. Uten en tanke på „pakt“ eller
„troskap" eller på fremtiden overhodet gir hun sig sin lidenskap ivold
i det glødende øieblikk. Derfor er denne kjærlighet en naturens
hanske i ansiktet på samfund, på vedtekt, på moral. Og derfor er
Byrons følsomhet her vakt, derfor maler han idyllen rosenrød.
Haidee er en av de yndigste skikkelser han har skapt, og mens han
tender alterilden for denne frie kjærlighet, forsømmer han ikke å la
det regne med hån mot det gode seiskaps „fordommer".
Det er oprørsfølelsen som ligger på bunnen av alt hos Byron.
Den besjeler hans ironi, hans verdensforakt og hans overlegne
verdensmannstone. Det var den som fikk ham til å delta i
Carbona-riernes sammensvergelse. Da så grekernes frihetskrig mot tyrkerne
begynte, kastet Byron poesien til side for å delta i den. Europas
øine hvilte på ham, og hans deltagelse kastet glans over de greske
insurgenters kamp. Han blev mottatt som en fyrste. Men han
kunde ikke utrette stort; forgjeves forsøkte han å skape samlet ledelse
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
