Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Manzoni og Leopardi
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Foscolo.
283
Foscolo ikke vilde være ved det, må man si at den efter hele sitt
anlegg er en efterligning av Goethes Werther. Men den er
merkelig ved det, hvori den ikke ligner Werther. Goethe skildret en
ut-siktsløs kjærlighetshistorie, den omfavnelse og det kyss, hvori
Wer-thers og Lottes kjærlighet en eneste gang møtes, veksles halvt i
villelse, scenen mellem dem foregår egentlig ikke i Lottes stue, men
oppe i Ossians skotske tåkeverden. Hos Foscolo er Jacopos og
Teresas kyss hin måneskinnsaften under pinjen på de euganeiske
høider en frisk ung kjærlighets møte, hvor alle hensyn kastes til side.
Men Jacopo Ortis skjebne blir den politiske flyktnings tragedie. Han
må skilles fra sin elskede, for en politisk flyktning kan ikke ta sig
brud og grunne hjem. Og det er politisk fortvilelse som driver ham
i døden, vel så meget som ulykkelig kjærlighet. Campoformiofreden
brenner ham som en forsmedelse. Og ut av hans kval over
fedrelandets ulykke vokser frem fortvilelsen over at den nulevende slekt
er sunket, ja, der skyter op en forakt for hele menneskeslekten.
„Der er tre slags mennesker — sier han —, de som undertrykker,
de som treller og de som smigrer undertrykkerne for å opnå deres
gunst". Der vokser frem en uendelig bitterhet mot den gjengse
trellemoral. „Dyd er et navn på de egenskaper som støtter dem
som har makten." Og med den skyter der frem bitterhet mot hele
verdens orden. Han spør naturen, om mennesker og nasjoner ikke
er mere for den enn ormer og insekter som myldrer frem og
formerer sig uten å vite hvorfor de er til. Og han tilføier de ord,
hvori den romantiske pessimisme ligger i frø, — vi skal siden møte
dens fulle uttrykk hos Leopardi: „Men har du først gitt oss det
sørgelige instinkt til livets vedlikeholdelse, så den dødelige ikke
segner under byrden, men uten å kny adlyder alle disse lover, —
hvorfor har du da skjenket oss fornuftens ennu sørgeligere gave. Vi
kan ta og føle på våre ulykker, men aldri finne midler til å råde
bot på dem."
„Jacopo Ortis siste brev" utkom i 1802. I de første snes år
av det nye århundre opløses i Italia 1700-tallets og tidligere tiders
kunstform. De olympiske guder forsvinner fra poesien. Og den
franske tragedies berømte tre enheter blir også overvunnet. Det vakte
naturligvis en heftig diskusjon. Da Beyle, som levde i Italia, siden
i 1820-årene åpnet kampen mot den franske tragedie i selve
Frankrike med sin bok „Racine og Shakespeare", hentet han sine våben
fra denne litteraturstrid i Italia. Samtidig trengte den nye romantiske
fortidsdyrkelse og den nye romantiske vidhjertede religiøsitet inn i
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
