- Project Runeberg -  Verdens-litteraturhistorie : grunnlinjer og hovedverker / II. Fra Voltaire til Balzac /
284

(1928-1934) [MARC] Author: Just Bing
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Manzoni og Leopardi

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

284

Manzoni og Leopardi.

Alessandro Manzoni. Efter fotografi.

Italia, hvor sinnene
hadde været delt mellem
det attende århundres
tørre fornuftdyrkelse og
prestehat på den ene
side og stiv katolsk
rett-troenhet på den annen.
Men særlig gjorde
innflytelsen fra Englands
nye litteratur sig
gjeldende. Walter Scotts
romaner fanget
interessen. Og Byron som
levde i Italia, virket både
ved sin personlighet og
sin diktning. Hans tross
slo an på de unge, der
kom glød i deres sinn
og de ranket sig i
stolthet og motstand mot det
østerrikske
herredømme. Mot litteraturen
brukte Metternich, den

østerrikske reaksjons minister, alle midler, censur på bøker og aviser,
politiske fengslinger, anklager for majestetsforbrytelse, endog
dødsstraff. I et selskap av forfattere sa Manzoni engang at han
skammet sig, fordi han var den eneste av de tilstedeværende som ikke
hadde sittet i fengsel. Under slike forhold tok den italienske
patriotisme som brente i sinnene, form av romantisk fortidsdyrkelse.

Alessandro Manzoni (1785—1873) er hovedmannen i Italias
romantiske litteratur. Han var opdradd i det attende århundres
frisinnede og fritenkerske idéer. Han kom, tyve år gammel, til Paris,
og møtte her de bevegelser som hadde reist sig efter Chateaubriands
forkynnelse av den nye romantiske kristendom. De virket både på
ham selv og hans omgivelser. Han hadde giftet sig med en
protestantisk pike fra Genéve; kort efter giftermålet gikk hun over til
katolisismen. Da kom det tii en religiøs krise hos ham selv. En
dag trådte han forpint av tunge tanker inn i Saint Roche-kirken.
„Å Gud, hvis du er til, så åpenbar dig for mig,“ bad han. Da han
gikk ut av kirken, var han en troende kristen. Men hans kristen-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 19:27:51 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/verdlihi/2/0302.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free