Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Russisk og polsk litteratur til romantikkens tid
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
314 Russisk og polsk litteratur til romantikkens tid.
på tilbakeveien blir han overfalt av banditter, kastet overende i sneen,
og da han kan reise sig op igjen, er han uten sin dyrebare kappe.
Så følger alle de forgjeves vandringer for å få den igjen; akk, han
får endog høre en straffepreken om liberalisme, det stakkars kre,
og det — tenk! — av en mann med generals rang. Forkommen,
forfrossen, nedbrutt legger han sig til å dø. Og byen lever videre,
som om han aldri hadde levd. „Men — sier Gogol — han hadde
før sin død møtt den strålende gjest, som alle venter. Til ham
kom den i skikkelse av en kappe. Sà var ulykken falt over ham,
så plutselig og så knusende som den faller over livets store.“
Denne historie om et ubetydelig menneske og en ubetydelig
tildragelse i dette menneskes liv er blitt stor for oss, fordi den vekker oss
til medfølelse og forståelse. Her møter oss for første gang den evne,
som er det geniale i den senere store russiske litteratur, evnen til
å fornemme menneskehjertets slag ved det allerringeste og hos de
allerbesynderligste mennesker. „Vi har alle viklet oss ut av Gogols
kappe," sa en russisk romanforfatter til den franske kritiker Vogüé,
og han satte bemerkningen inn i sin berømte bok om den russiske
roman.
Nogen år efter utgav Gogol sitt skuespill „Revisoren*. Den
unge galning fra Petersburg, som er blitt avblanket av en kaptein i
hasardspill, blir holdt for den fryktede revisor, som skal komme til
den lille by. Alle personene er slyngler og under drønnende
lattersalver ser man alle skrøpelighetene i det russiske embedsverk
blott-stillet. Berømt er således byfogdens irettesettelse av hans
underordnede: „Du stjeler mer enn det passer sig for din rangklasse." —
Imidlertid fikk de velsinnede betenkeligheter. Gogol reiste sin vei
til Italia og skrev der sin „Døde sjeler*, en bok hvor livet lever i
hver linje så overdådig som på Ukraines stepper om våren. „Sjeler"
er den russiske betegnelse for livegne bønder. Godseieren eier så
og så mange sjeler og betaler skatter efter deres tall, listene over
dem biir fra tid til annen revidert og antallet av fødte og døde menn
notert. Kvinner regnes ikke.
Bokens hovedperson Tsjitsjikof er straks levende for oss. „Han
var ikke tykk, men heller ikke tynn, ikke gammel, men heller ikke
ung." Hvad han forteller om sig selv er ytterst svevende. Men da
han ikke er tykk, men heller ikke tynn, ikke gammel, men heller
ikke ung, nett i sin drakt, forsiktig i sin opførsel mener alle i denne
russiske småby, hvor man tar sine sportler per fas et nefas og lever
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
