Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Russisk og polsk litteratur til romantikkens tid
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Gogols „Kappen" og „Revisoren".
315
bon, at han er en velsinnet mann, og alle lesere forstår perfekt at
han er en slyngel.
Efterat vi har sett hvor Tsjitsjikof er blitt vel mottatt i den lille
by, kan vi følge ham, når han kjører i sin halv-kalesje rundt til
godseierne for å drive sin svindelforretning. Han kjøper op de døde
„sjeler“ som ikke er strøket av revisjonen, som altså offisielt lever,
Gogol: Revisoren.
Postmesteren i den lille by har gjort sig til regel å bryte alle brev som passerer
hans hender, men nu forlyder det at en revisor — utsendt av regjeringen — er i
vente. Den unge dagdriver som nettop er ankommet til stedet, biir tatt for den
fryktede utsending, han duperer fullstendig hele byens korrupte øvrighet, flytter som
gjest inn hos selveste politimesteren, ja bedårer endog dennes datter. Dog —
bedrageriet kommer for en dag, galningen er imens forduftet, og de bedragne
kommer op i voldsomt klammeri. Da går døren op, inn trer en gendarm og melder:
Revisoren er ankommet fra St. Petersburg i en ekstraordinær sendelse! —
Slutt-scenen tegnet av Gogol.
mens de privat er døde. Og han har stilltiende den plan å låne
penger på sine „sjeler" som på reell eiendom. Hvert gods, hver
landsby, han kommer til, er her en ny verden. Hans reise er en
reise til likeså mange lag av den russiske folkekarakter som han har
stasjoner. Hver godseier representerer en ny type: den
sentimentale hjertensvenn forærer ham sine „sjeler" med tårer i øinene av
edelhet, — svirebroren vil få Tsjitsjikof op i hasardspill om „sjelene"
som innsats, — den solide og selvtilfredse forlanger en uforskammet
pris for sine døde sjeler. Den gamle enke er derimot billig, men
hennes første betenkelighet og hennes siste samvittighetsnag er den
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
