Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Russisk og polsk litteratur til romantikkens tid
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
316 Russisk og polsk litteratur til ro mantikkens tid.
tanke, at det kanskje kan være synd à selge de døde, og hun må
siden inn til erkepresten og skrifte det for ham. Slik stiger det,
inntil der kommer den redselsfulle skildring av den vanvittige
Pljusj-kin, som ensomheten har gjort uvirksom, uvirksomheten karrig,
karrigheten mistenksom, og som har latt denne uhyggelige
treenighet vokse op til det rene vanvidd.
Tsjitsjikof kommer hjem med sitt bytte, leser med hjertensfryd
sin liste med alle de dødes og rømtes navn, økenavn,
håndverker-angivelser og attester. Og ved hver av dem stiger der frem for
ham en scene fra virkeligheten, så helt russisk levende, som bare
Russiand kan ha lært Gogol à se den for sig: Denne skomaker fikk
lite mat og meget pryl hos tyskeren, hvor han var i lære, kjøpte
så bevilling og åpnet bod. Han kjøpte dårlig lær og tjente glupsk
på sin første forretning. Men så blev kundene vekk og sulten kom
i huset. Og hvor forskjellige skjebner har vel ikke de bortrømte
hatt! Den ene har været uheldig og er nu i skarpt forhør hos
politikapteinen. Men den andre er sloppet helt til Volga og styrer
flodbåten. Med blomster og bånd i hatten står nu flodbåtsfolkene
og tar avskjed med koner og piker. De dreier sig i ring, de synger
sine viser, hele markedsplasser koker av liv, nu når bærerne
kommer med skippundsekker med erter og hvete, som stues ned, den
ene på den andre til lekteren er fullastet. Snart driver den endeløse
flåte som en kjede av villgjess ned over floden mellem løse flaker
av vårisen. Nu til arbeide, flodbåtsmenn! Før drakk dere og festet
som brødre, nu må dere som brødre dele slit og sved, nu haler
dere i tauene under sang, endeløs som Russiand selv. „Hele
Russiand stiger her frem av en kjeltrings lister," sier Vogüé om
denne skildring. — Men den vittigste satire i boken er møtet
mellem „den i enhver henseende tekkelige" og „den simpelthen
tekkelige" dame, efter ballet hvor Tsjitsjikof har krenket damene ved å
glemme dem og bare har været optatt av guvernørens datter. Den
„simpelthen tekkelige" kjører alt hvad remmer og tøi kan holde til
den andre, hun brenner med sin nyhet at Tsjitsjikof vil kjøpe døde
sjeler. Men så kommer de først inn på motene. „De er jo gale i
Moskva," sier den i enhver henseende tekkelige; „det skal aldri
komme på min kropp". — „Min søster har sendt mig mønster,"
svarer den simpelthen tekkelige. — Mønster? Det må De låne mig!
Først mig! Hvem bryr sig om å komme med den nye mote efter
Praskovja Fjodorovna! Den „simpelthen tekkelige" blir presset, men så
kan hun slippe løs med sin nyhet. Hun forstår ikke et mukk av dette
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
