Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Russisk og polsk litteratur til romantikkens tid
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
328 Russisk og polsk litteratur til romantikkens tid.
røbe det. Det går så vidt at den fengelige Gustav dikterer henne
det elskovsbrev han vil sende Klara, som han mener å være
forelsket i. Nydelig er følelsenes spill og motspill i denne vidunderlige
scene. Men så får han straks efter øinene op for den rette. Og
Klara bønnhører sin andre, smektende elsker. Så grasiøst optrer
klassisismen i denne sin siste representant, den polske Moliëre holder
på å bli en polsk Marivaux eller Musset.
Næsten samtidig med Fredro, den siste klassiker, kom Polens
store romantiske dikter Adam Mickiewicz (1798—1855).
Han er litthauer av gammel adel. Hans første ungdomserindring
var knyttet til Napoleons strålende tog gjennem Litthauen våren 1812.
Han studerte i Wilna, Litthauens hovedstad, en ulykkelig kjærlighet
gjorde ham en tid lang fullstendig fortvilet. Dikter var han helt igjennem,
og han blev den som med en gang åpnet banen for romantikken. Man
hadde talt for og mot romantikk, men da Mickiewicz 1822 utgav det
første bind av sine Ballader og Romanser, trådte romantikken frem i
full glans. I et dikt, som han kalte for „Romantikk*, forkynte han sin
tro: En ung pike tror å tale med sin avdøde elskede, en folkehop tror
at hans sjel er nær. En lærd med sin lupe i hånden håner deres
overtro. Men dikteren roper til ham: piken føler; folket tror, følelse
og tro er sterkere enn de lærde og deres seglass. Et nytt bind av
diktene fulgte. Der tolket Mickiewicz sin kjærlighets kval i
„Dødsfesten" (Dziady) — „2nen“ og „4de“ del. Diktet bygger på den
folketro at de døde Alle-sjelers-natt kan komme igjen, når man ofrer
dem spise og drikke. Annen del er et deilig dikt. I Shakespeares
alfestrofe skildrer dikteren hvorledes mengden i hemmelig gru samles
på kirkegårdene. Skyggene er nær, og sanger kalier dem til, og
de kommer, onde og gode, nevner sitt livs hemmelighet og svinner.
Men en av dem kan ikke manes nærmere og ikke forjages, en ung
mann med blodstrøm fra et sår i hjertet. Da viser en ung kvinne
sig og magisk drages han efter henne. Det er helten, Gustav
(navnet er efter en sentimental kjærlighetsroman som fikk tårene til å
flyte hos alle den tid). I næste avdeling skildrer han sin hjertekval,
her var der en lidenskap og en glød i sproget som var ukjent i
polsk poesi hittil. Bindet inneholdt også en patriotisk fortelling
„Grazyna*. Ridderen holder på å forråde sin litthauiske borg til
de tyske riddere. Men mens han sover, klær hans hustru sig i hans
rustning og fører an i den nattlige kamp mot tyskerne. Hennes
krefter er så svake at hun ikke kan kjempe ordentlig, hun faller,
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
