Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Den franske romantisme
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
362
Den franske romantisme.
lidelsens dekke der innhyller verden. Alltid spør vi det kvalfulle
Hvorfor? Alltid er svaret taushet. Eller det ubønnhørlige: „Det
står skrevet!" Verden styres av skjebnen, og skjebnen er det
likegyldige tilfelle. Vi vet intet, — det er sluttresultatet av alt. Danner
vi oss tanker og forestillinger, må vi begynne med å lyve for oss
selv. For vi vet ikke om de er til. Tvilen er det bunnløse dyp,
hvorfra ulykken alltid veller frem. Verdens og livets to poler er
POURQUOI og HÉLAS — hvorfor og ve! — så står der med
store bokstaver i slutningen av Vignys fortelling „Stello“.
Derfor fortvil, men fortvil som en mann. Drep håpet i ditt
bryst, men la din håpløshet være uten vrede og uten frykt! Bær
livets byrde og klag ikke! Det er ærens bud. Lyd som soldaten
den grusomme befaling, bøi dig for religionens bud, lukk din tross
inn i ditt hjerte! Der kan ditt ideal ikke forgå, der er det diamant
og krystall. Du og det er mere verd enn hele det store usle liv.
Det viser sig her at denne ærens lov kveler ens hele
menneskelighet. For å bevare diamanten i sitt indre må Vigny’s store
menneske gjøre sig til en maskin. Ærens lov vil råde i den sanne,
den indre frihets navn, — men den biir dog her hos Vigny — som
så ofte ellers — en tvangstrøie på personligheten. Personligheten
får ikke utfolde sig.
Som kunstner mangler Vigny først og fremst en slik frodig
utfoldelse av personligheten. Han er i sine dramaer og i sine
historiske romaner en av de første blandt de franske romantikere som
vekker fortiden op fra de døde. Han kan skildre sikkert. Mellem
alle litteraturers Napoleonskildringer rager Vignys billede av møtet
mellem den vordende keiser og den vordende pave op som et
uforlignelig mesterverk. Men hans mennesker er ofte idéer i
menneskeskikkelse, de har ikke riktig rødt blod i sine årer. Hans
landskaper er skildret tydelig og bestemt, men det er ofte som lufttonen
over det hele mangler, så de biir mere landkart enn billeder.
Mek-tigst virker hans tankerike, skjønt og skarpt formede dikt.
Mens således Vigny trakk sig inn i sitt „elfenbenstårn", kom
den nye romantiske bevegelse med inn i en verden av agitasjon og
av slagord, av nye løsen og store diskusjoner. I politikken stod
standpunktene mot hverandre og stadig krysset kårdene. Reaksjonen
skulde hevde sig overfor revolusjonen og den lysende Napoleonstid.
Dens første mann Joseph de Maistre forstod at man ikke kunde
innrette sig som om der ikke hadde været nogen revolusjon eller
nogen Napoleon. Han tilropte sitt eget parti: „Den første bok man
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
