Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Den franske romantisme
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
382
Den franske romantisme.
lyste solen slik, man kalte det Austerlitz-solen. Det var denne lyse
luft, hvor æren strålte og stålet blinket, som barna innåndet. Selve
døden var skjønn, herlig i sin rykende purpurkåpe. Frankrikes
vugger var skjold og Frankrikes likbårer også. Der fantes ingen
gamle, bare lik og halvguder." Så styrtet Herrens engel keiseren
langt ut i havet. Krigerne kom hjem, kysset sine koner og så at
de var gamle, og spurte efter sine barn. De unge kom hjem og så
ikke sabler og kyrasser og ryttere. Man svarte dem at krigen var
slutt, og i alle gesandtskaper hang der billeder av Wellington og
Blücher og under dem stod der: Verdens Frelsere. Så satte denne
triste ungdom sig ned på ruinene av verden. All ting var tomt. På
tronen satt en konge som gav almisser når man bad ham, og kysset
krusifikset, når man rakte ham det. Barna trodde keiseren skulde
komme igjen. Men når de talte om ære og ry, om håp, kjærlighet,
kraft og liv, så svarte man: Bli prester! Så kom en taler op og
sa at æren var nok skjønn, men der var noget som var skjønnere,
det var friheten. Det for gjennem hjertet på dem at de hadde hørt
besteforeldrene tale slik. Men om aftenen kom der tre „kurver"
(fengselsvogner) til Clamart; tre unge menn hadde uttalt ordet frihet
for høit. Andre talte om hvad krigen hadde kostet og kalte
blodofret for slakteri. Da falt illusjonene som løv om høsten.
Man lærte da ikke å tro på nogenting. De rike sa: „Ingenting
er sant uten rikdommen, alt annet er bare drøm, la oss nyte og så
dø." Mellemklassen sa: „Ingenting er sant uten glemselen, alt
annet er bare drøm, la oss glemme og dø." De fattige sa: „Ingenting
er sant uten ulykken, alt annet er bare drøm, la oss håne og dø."
La det være riktig at denne indre tomhet er skapt av tiden og
at den kan føre til håpløshet og derfra til utskeielser. Men når
det får skylden for at Rolla øder sitt siste guilstykke i en vill natt
og at Octave taper troen på alt, siden han opdager at hans elskerinne
bedrar ham, må vi si at berget her føder en mus.
Men Musset har sett forbindelsen mellem det edle og det usle
i menneskehjertet. Hugo hadde skilt dem og så i den store scene
latt dem tørne sammen. Musset følte at hver time i pølen setter
rustplett på sjelen og at rusten tærer på sjelens evne til tro, til
løftning, til opofrelse, Idealet visner i oss, det edle skrumper inn. Det
er hovedtanken i hans største drama „Lorenzaccio“. Lorenzo di
Medici svor sig selv på Roms kapitol at han vilde redde sitt
fedreland og drepe tyrannen Alessandro di Medici. For å vinne frem
må han gjøre tyrannen trygg, og derfor må han bli hans bror i last,
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
