Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Den franske romantisme
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Kjærligheten analyseres.
387
den gjør den unge pasje mere bedårende enn den øvede
hjerteknuser. Mussets verden er menneskehjertet, hans dramaer foregår
overalt og ingensteds, men hjertenes spill er alltid levende i dem. „I
hvilket århundre foregår Deres drama?" spurte en kritiker ham en
gang. „I hvilket århundre har kvinnen levet?" svarte Musset.
Alltid er det brennende hjerte midtpunktet i hans verk. Uutgrundelig
er hans kjennskap til hver slyngning på stien inn til det, og hvert
lysningsskjær av luen, når det står i brand. Og selv midt i den
lyseste komedie gir dette hans mesterskap en sørgmodig følelse, —
følelsen av at det er en evne, som er betalt med livets dyreste lykke.
Også andre forstod sig på menneskehjertet, men de forstod det
med forstanden. Allerede Chateaubriands samtidige Benjamin
Con-stant (1767—1830) hadde i sin novelle „Adolphe" analysert den
talmigullsfølelse som på et hår ligner virkelig kjærlighet. Den
opstår ved at den unge begavede mann som kjeder sig treffer den
tredveårige begavede kvinne, fast plasert i livet som en rik og ansett
manns elskerinne. Han blir fengslet ved den intelligens hvormed
hun forstår å hevde sig i denne regelmessig-uregelmessige stilling,
og hun rives med av hans ungdom. Rusen svinner, han regner den
tid han ofrer på henne som tapt tid. Men hans ridderlighet og
hans medlidenhet holder ham fast hos henne. Hun ofrer alt,
hensynsløst, for hans skyld; men hun føler at hvert offer gir henne
rett til å stille et nytt krav til ham. Han ser i det en ny lenke, og
han ser at hun er en hindring for hans karriere. Ved hvert møte
er der bebreidelser fra hennes side, undvikelser og utflukter fra hans.
Eller også „taler de om elskov, men bare fordi de ikke våger å tale
om det andre". Da så bruddet kommer ved at andre griper inn,
dreper det henne. Talmigulls-kjærligheten er en likeså voldsom
lidenskap som den ekte, når man har gitt sig helt i dens vold.
Lenger ute i årene optrådte en annen av Napoleonstidens menn
Henri Beyle (1783—1842). Han hadde været med Napoleon i
Italia og på toget til Russiand. Efter hans fail bosatte han sig i
Italia, lærte Byron å kjenne. Italiensk liv elsket han, fordi det var
mere umiddelbart enn det franske. Han hadde gjort bekjentskap
med den italienske romantikk, og han optrådte nu som
romantikkens forkjemper i Frankrike med sin bok „Racine og Shakespeare".
Han yndet å fremstille romantiske karakterer. Men fremfor alt
elsket han å iaktta. Han har skrevet en bok „Om kjærligheten"
— det er en samling noter, han viser hvor den arter sig forskjellig
i Frankrike og Italia. Men han viser også hvordan der overalt virker
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
