Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Den franske romantisme
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Th. Gautier.
403
franske kritiker Faguet har betegnet denne evne som
„kunstoverførelse". Gi Gautier å beskrive hvad det skal være — et spansk
landskap, en kirke fra middelalderen, en egyptisk sfinx, et billede
av en gammel maler — straks ser hans øie det vesentlige i hver
ting og forstår fullkommen å gi det uttrykk. Derimot kan han ikke
skildre en karakter.
For å nå den usvikelige sikkerhet i sin skildring, har han
utviklet sin sprogevne til det forbausende. Han var hjemme i alle
fagord, han studerte alle kunsters og håndverks teknikk, og hans
kjæreste lesning var — ordbøker. „Bruk i skildringen 10 ord pr.
side som borgeren ikke forstår; det hever stykkets smak," sa han
selv i spøk. Der biir på denne måte noget anstrengt og kunstig
over det hele. Betegnende er det at han „foretrekker statuen for
modellen" og at når han ser på et landskap, overfører han det i
tanken på lerretet. Han skildrer virkeligheten som kunst, ja, han
skildrer nok et kunstverk bedre enn et stykke virkelighet. Men hans
øie er opøvet, hver bestemmelse står klar og sikker hos ham. Det
er hans mesterskap og hans stolthet. „Jeg slår 500 på kraftmåleren,
jeg skriver lignelser som henger sammen, og jeg ser den ytre
verden," sa han. — Hans kritikk er av samme art. Han søker sjelden
å vurdere det han skriver om, men til gjengjeld beskriver han
mesterlig det inntrykk det gjør på ham. — Overalt, på vers og i prosa,
er hans stil rammende, spesiell, fullkommen riktig; overalt er den
ualmindelig, overalt krever den forutsetninger hos leseren, og
overalt er den uten idéer. Høiest når han i den diktsamling som han
gav det treffende navn: Emaljer og Kaméer (Emaux et Camés).
Det er nips, det er dikt, hvor kunsten er uten tanke og uten moral;
men all ting er gjennemarbeidet til fullkommenhet, hver linje i de
prikkende korte småvers er skarpt skåret og avrisset med
fullkommen sikkerhet. Det var det som Gautier vilde. Han følte sig
stadig som borgerlighetens fiende, hans kunst hadde ikke noget å skaffe
med borgerne, han vilde være den røde klut i deres øine og han
fremsatte trossig sitt titt citerte slagord: L’art pour Vart (Kunsten
for kunstens skyld). Det kan til gjengjeld ikke nektes at hans verk
fattes livets poetiske makter. Den eier mesterskapet, men den er
for en vesentlig del en atelier-kunst, skapt for å nytes av
profesjonelle kunstelskere.
Sammen med de franske romantikere optrådte først den store
franske litteraturkritiker Charles Augustin Sainte-Beuve (1804—
1869), men han utviklet sig bort fra romantismen og hans kritikk
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
